| dc.description.abstract | En banebrytende artikkel av økonomen Becker (1968) danner grunnlaget
for en ny og alternativ måte å forklare kriminell aktivitet på.
Før Beckers teoretiske betraktninger ble potensielle lovbrytere,
av kriminologer, psykologer, sosiologer og lignende, sett på som
unormale individer med atypiske motivasjoner (Entorf og Spengler, 1998).[1]
Det som gjør Becker nytenkende er at atferden til den potensielle
lovbryter knyttes til mikroøkonomisk teori og mer presist teori om
rasjonelle individer og maksimering av nytte under usikkerhet.[2]
Becker hevder at "en person begår en forbrytelse dersom forventet nytte
for ham overskrider den nytte han kunne få ved å bruke sin tid og andre ressurser
på andre aktiviteter" (Becker, 1968, s. 176). Det er her underforstått
at den potensielle lovbryteren er et rasjonelt nyttemaksimerende individ
som fatter sine beslutninger under usikkerhet. Usikkerhetsmomentet ligger
i sannsynligheten for å bli straffet. Teorien til Becker predikerer at en
økning i sannsynligheten for straff reduserer individets forventede
nytte av en planlagt kriminell handling, og således virker avskrekkende.
Beckers artikkel ga grobunn for en ny epoke med empirisk forskning på kriminalitet
og spesielt hypotesen om at økt sannsynlighet for straff reduserer antall lovbrudd.
I løpet av de siste 30 årene har den tilhørende litteraturen tatt i bruk ulike fremgangsmåter
og forklaringsvariable for å finne svar på hvilke og i hvilken grad ulike faktorer
virker avskrekkende på en potensiell lovbryter. Et gjennomgående tema i denne litteraturen er
imidlertid noe på siden av dette. Becker-litteraturen avdekker en negativ sammenheng
mellom antall forbrytelser og andelen forbrytelser oppklart (oppklaringssannsynligheten),
men har problemer med å finne ut om dette følger av at en økt oppklaringsandel reduserer
antall forbrytelser eller om det er slik at en økning i antall forbrytelser reduserer
sannsynligheten for straff (Erlich og Brower, 1987). I henhold til terminologien
i økonometri kan vi betegne dette som identifikasjonsproblemet.
De fleste av de empiriske studiene i Becker-tradisjonen benytter aggregerte data,
på tross av at teorien til Becker er grunnet i individets valg. Dette er ikke ideelt, men som
Witte (1980, s. 57) fremstiller det, "forskere har ikke benyttet aggregerte data som følge av at de ønsker det,
men de har blitt tvunget til å bruke det fordi at passende data på individnivå mangler".[3] Et annet
datarelatert problem knytter seg til muligheten for at det kan foreligge målefeil i det
registrerte datamaterialet, noe som kan gi spuriøse empiriske resultater (Aasness et al., 1992).
I denne oppgaven skal vi gjøre bruk av registrerte forbrytelses- og oppklaringsrater for
54 politidistrikt i Norge over perioden 1995-2000. Vi skal estimere tre modeller som er konstruert
på bakgrunn av en generell økonometrisk modell. Den generelle økonometriske modellen er den
empiriske ekvivalenten til en simultan likevektsmodell med virkelige forbrytelses- og oppklaringsrater.
De tre modellene, den generelle økonometriske modellen og likevektsmodellen er identiske med hva
Eide (1994) benyttet i sin analyse av forbrytelses- og oppklaringsrater i Norge for 53 politidistrikt
i perioden 1970-1978.
Den generelle økonometriske modellen spesifiserer tilfeldige og systematiske målefeil eksplisitt
og knytter således de registrerte forbrytelses- og oppklaringsratene til de tilsvarende virkelige variablene.
De virkelige forbrytelses- og oppklaringsratene i kombinasjon med de systematiske målefeilene kaller vi skjulte
forbrytelses- og oppklaringsrater. Modellen inkluderer skjulte politidistriktseffekter, som er fordelingen
til det vi kaller forbrytelses- og oppklaringstendenser i likevektsmodellen. De skjulte politidistriktseffektene
representerer ulike sosioøkonomiske og andre variable som kan tenkes å virke inn på de skjulte forbrytelses-
og oppklaringsratene. Identifikasjon av modellen avhenger av de skjulte politidistriktseffektene.
Under forutsetning av at i det minste noen av disse er positive beviser Eide (1994) at de strukturelle
parametrene i den generelle økonometriske modellen er identifisert ved de teoretiske 2. ordensmomentene til
de registrerte forbrytelses- og oppklaringsratene.
Programpakken Lisrel studentversjon 8.52 vil bli brukt i den empiriske analysen i denne oppgaven.
Vi skal avdekke i hvilken grad Becker (1968) sin prediksjon stemmer med våre data, og konkret i hvilken grad
en økning i den skjulte oppklaringssannsynligheten endrer den skjulte forbrytelsesraten. Videre tillater den
generelle økonometriske modellen oss å finne et svar på hva en økning i den skjulte forbrytelsesraten har
å si på den skjulte oppklaringsraten. Det er også et mål at vi, med vårt oppdaterte datamateriale, skal
kunne få ny innsikt om den generelle økonometriske modellen til Eide (1994) eller i det minste
bekrefte (empirisk) inkluderingen av de skjulte politidistriktseffektene, og således underbygge
identifikasjonsgrunnlaget til modellen.
Våre resultater indikerer en negativ sammenheng mellom den skjulte forbrytelsesraten og den
skjulte oppklaringssannsynligheten, mens den skjulte oppklaringsraten og den skjulte forbrytelsesraten er
positivt korrelert. Videre oppnår vi positive estimater på en del av skjulte politidistriktseffektene, og
dermed forsvarer våre data forutsetningen for identifikasjon.
Oppgaven er lagt opp på følgende måte. Først skal vi vise hvordan teorien til Becker henger sammen med
den delen av mikroøkonomisk teori som omfatter rasjonelle individer og nyttemaksimering under usikkerhet.
Deretter tar vi for oss deler av den empiriske forskningen som følger Becker-tradisjonen. Med dette
i bakhånd utleder vi den simultane likevektsmodellen til Eide (1994), før vi går over til den empiriske
analysen av forbrytelses- og oppklaringsrater i Norge for 54 politidistrikt i perioden 1995-2000.
Til sist oppsummerer vi hovedpunktene i oppgaven.
[1] Adam Smith (1776) er imidlertid et eksempel på at økonomer på et tidlig tidspunkt har
reflektert over kriminell aktivitet (Erlich, 1996).
[2] Vi skal merke oss at hovedhensikten med artikkelen er å utvikle en modell for optimal offentlig
og privat politikk til bekjempelse av illegal atferd. Becker ønsker dermed først og fremst å besvare spørsmålet om
hvor mye ressurser og hvor strenge straffer som skal til for å minimere samfunnets tap som følge av kostnader knyttet
til kriminalitet (Entorf og Spengler, 2002).
[3] Det er både vanskelig og dyrt å konstruere stokastiske utvalg fra en befolkning som blir stort
nok til å kunne gi representativ informasjon om individets kriminelle atferd (Cornwell og Trumbull, 1994). | nor |