| dc.description.abstract | I denne hovedoppgaven skal jeg se på endringen i utbredelsen av svart arbeid mellom 1980 og 2001, og hva som kan forklare denne endringen. Med svart arbeid menes arbeid mot betaling som normalt sett skulle vært oppgitt til ligningsmyndighetene, men som ikke blir oppgitt. Det er altså skatteunndragelsen som er ulovlig, ikke arbeidet i seg selv. Dette innebærer at jeg ser bort fra ulovlig inntektsbringende virksomhet som smugling, prostitusjon og narkotikaomsetning. Vi ser bort fra momsunndragelse og får trolig heller ikke med svarte bytter av tjenester. Analysen bygger på data fra spørreundersøkelser i 1980, 1989 og 2001. Disse tre spørreundersøkelsene ble utført med omtrent det samme spørreskjemaet slik at jeg kan sammenligne resultatene mellom årstallene.
Basert på data fra de tre spørreundersøkelsene finner vi (Goldstein m.fl. 2002) at utbredelsen av svart arbeid har gått ned: det er færre som svarer at de har jobbet svart siste 12 måneder, færre som svarer at de har jobbet svart noen gang og færre som svarer at de ville arbeidet svart dersom muligheten var tilstede. Jeg skal i denne hovedoppgaven forsøke å forklare hvilke faktorer som ligger bak disse endringene.
Jeg skal forklare endringen i utbredelse av svart arbeid gjennom å analysere hva som påvirker beslutningen om å jobbe svart eller ikke. Valget mellom svart arbeid eller ikke er et moralsk valg som ligner det å stjele, omsette narkotika eller generelt gjøre noe ulovlig. Den moralske kostnaden ved å arbeide svart øker trolig ikke med antall timer en velger å jobbe. Teoretiske analyser av tilbudet av svart arbeid (Allingham og Sandmo 1972) går i liten grad inn på dette valget. De ser på hvor mange timer man vil arbeide svart som et resultat av et kontinuerlig valg. Faktorer som påvirker dette valget er svart og hvit timelønn, skattesatsen, sjansen for å bli tatt og straffeskatten dersom man blir tatt. Jeg skal ikke se på valget av antall svarte timer man eventuelt ønske å arbeide svart, og på den måten ikke se på endringen i omfanget av svart arbeid.
Valget om å arbeide svart eller ikke er et diskret valg hvor en persons moralske kostnad ved svart arbeid, i tillegg til muligheten denne personen har til å arbeide svart, spiller inn på dette valget. Personens moralske kostnad og muligheten han har for å arbeide svart varierer trolig med faktorer som kjønn, alder, utdanning, bransje og yrke. Dette er da faktorer som påvirker valget av svart arbeid eller ikke i tillegg til den forventede netto gevinsten ved å arbeide svart. Denne forventede netto gevinsten avhenger av lønn, skattesats, sjansen for å bli tatt og straffeskatt ved oppdagelse.
Analyser av data fra spørreundersøkelsene viser at andelen som arbeider svart har gått ned gjennom perioden. Det samme har andelen som sier at de ville jobbe svart dersom de hadde muligheten. Ved hjelp av logit-analyser har jeg analysert hvilke faktorer som påvirker tilbøyeligheten til å jobbe svart. Jeg finner at det er større sannsynlighet for svart arbeid blant yngre enn eldre, blant menn enn kvinner og blant lavt utdannede enn høyt utdannede. En lav skattemoral medfører høyere sannsynlighet for skatteunndragelse, og dersom personen anser sjansen for å bli tatt som lav er sannsynligheten større for at han unndrar skatt enn om han anser sjansen for å bli tatt som høy.
Det er store variasjoner i frekvensen av svart arbeid mellom ulike bransjer. Omfanget av svart arbeid har falt i samtlige næringer, men fremdeles er det slik at utbredelsen av svart arbeid er særdeles høy i noen bransjer. Analyser gjort på endringen i utbredelse av svart arbeid viser at det ikke er endringen i bransjesammensetningen i samfunnet som er grunnen til fallet i antallet som arbeider svart.
Vi finner at det er flere faktorer som kan bidra til å forklare at utbredelsen av svart arbeid er lavere i 2001 enn hva den var i 1980. For det første er utdanningsnivået i befolkningen blitt betydelig høyere, for det andre har arbeidsstyrken blitt eldre og for det tredje har kvinneandelen i registrert arbeid økt. Logit-analysene viser at dette er kjennetegn som demper tilbøyeligheten for svart arbeid.
En analyse basert på individdata innhentet ved spørreundersøkelser kan være med på å kartlegge hvilke motiver som ligger bak beslutningen om å arbeide svart. Dersom en får større grad av klarhet i motivene bak valget av svart arbeid kan det være enklere å sette inn
virkemidler som reduserer det svarte arbeidet og dermed rette opp de feilallokeringene dette medfører, da skatteunndragelse har flere uheldige virkninger utover det at staten kan miste inntekter. For det første kan skatteunndragelse virke vridende på konkurransen i en næring dersom noen av aktørene i næringen benytter svart arbeidskraft og på den måten har lavere utgifter enn sine konkurrenter. For det andre kan skatteunndragelse føre til en feilallokering av arbeidskraft i samfunnet gjennom at enkelte bransjer tiltrekker seg arbeidskraft ved å tilby gode muligheter for unndragelse. I tillegg til dette kan uregistrert arbeidskraft åpne for brudd på sikkerhetsforskriftene på arbeidsplassen.
Kapittel 2 gir en beskrivelse av datainnsamlingen, utvalgsstørrelser og svarprosenter.
I kapittel 3 går jeg gjennom ulike metoder for å undersøke omfanget av svart arbeid. Jeg diskuterer fordeler og ulemper ved de ulike metodene, og avslutter kapitlet med en diskusjon av problemene rundt utførelsen av en spørreundersøkelse omkring omfanget og utbredelsen av den svarte økonomien.
I kapittel 4 presenteres noen resultater fra spørreundersøkelsene i 1980, 1989 og 2001 i form av frekvenstabeller. Her ser vi at utbredelsen av svart arbeid har falt fra 1980 til 2001 både blant de som har arbeidet svart siste 12 måneder og de som har arbeidet svart noen gang. Jeg viser også at utbredelsen av de som svarer at de ønsker å arbeide svart, hvis de hadde muligheten, har falt fra 1980 til 2001. Det presenteres også tabeller som viser andelen som jobber svart betinget på alder, kjønn, utdanning og noen utvalgte bransjer.
I kapittel 5 viser jeg hovedresultatene Allingham og Sandmos porteføljemodell for skatteunndragelse (1972) gir, og diskuterer hvilke forutsetninger som ligger til grunn for denne modellen. Deretter presenteres den diskrete valgmodellen som dataanalysen bygger på, og drøfter forutsetningen om et diskret valg opp mot antakelsen om kontinuerlige valg som ligger til grunn for porteføljevalgmodellen til Allingham og Sandmo.
I kapittel 6 presenter jeg logitmodellen og dens implikasjoner.
I kapittel 7 presenterer de analysene jeg skal utføre senere i oppgaven og diskuterer hvilke variable som bør være med i slike analyser og hvilke som ikke bør være med.
I kapittel 8 estimerer jeg sannsynligheten for at en person har unndratt inntekt fra beskatning siste 12 måneder for 1980 og 2001. Jeg analyserer endringene i sannsynlighet for svart arbeid mellom de to årstallene gjennom studier av referansepersoner. Deretter dekomponerer jeg den totale endringen i svart arbeid de siste 12 måneder i variabelendringer og koeffisient endringer.
I kapittel 9 estimerer jeg sannsynligheten for svart arbeid siste 12 måneder når jeg tar hensyn til personenes valg av bransje for 1980 og 2001. Jeg sammenligner resultatene for de to årstallene og dekomponerer den totale endringen i skatteunndragelse i variabelendringer og koeffisientendringer. Avslutningsvis i kapitlet presenterer jeg en enkel metode for å undersøke om det er endringen i bransjesammensetningen i samfunnet som er grunnen til fallet i antall som arbeider svart.
I kapittel 10 estimerer jeg sannsynligheten for at en person ønsker å unndra, hvis det er mulig. Også i denne estimeringen kjører jeg modellen på begge år for å kunne sammenligne resultatene mellom årene. Også i dette kapitlet dekomponerer jeg den totale endringen i utbredelse i variabelendringer og koeffisientendringer. Modellen i kapittel 8 er kjørt på et randomisert utvalg, avslutningsvis i kapitlet viser jeg derfor hvilke endringer i estimatene en får dersom en ikke randomiserer.
Kapittel 11 konkluderer og oppsummerer de viktigste resultatene.
Estimeringen i denne oppgaven er utført i programpakken SAS. Datasettet fra 1980 er tilgjengelig gjennom Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste, NSD. Spørreskjemaet for 2001, samt frekvenstabeller for 2001 er tilgjengelig i Goldstein m.fl.(2002). Frekvenstabeller for 1980 sammen med spørreskjemaet for 1980 er tilgjengelig i Sporastøyl (1982). | nor |