Fenomenet selvmordsdrap : noen eksempler på økonomisk analyse

Abstract

Et av de mest slående trekkene ved konflikten mellom Palestina og Israel, er bruken av selvmord som politisk virkemiddel. Selvmordsdrap er en ekstrem handling som tar opp i seg sentrale elementer i konflikten. Bak fenomenet finner vi både individuelle valghandlinger og organiserte nettverk. Oppgaven søker å avansere forståelsen av dette fenomenet, og beslutningsprosessen som fører frem til selvmordsdrap som valghandling, ved hjelp av økonomisk teori.

Selvmordsdrapet er en kombinasjon av selvmord og drap. Det resonneres rundt det faktum at kombinasjonen foretrekkes fremfor enkelthandlingene separat. Oppgaven konsentreres i hovedsak om den delen av selvmordsdrapet som konstituerer selvmordet, fordi selvmordsdreperen benytter seg av sin fysiske eksistens som våpen, noe som innebærer total selvutslettelse.

Selvmord har opptatt teoretikere innenfor ulike fagkretser, også økonomi, selv om denne tradisjonen er relativ ny. For å finne de individuelle drivkreftene bak selvmordsdrap som valghandling, benytter jeg meg av en økonomisk teori for selvmord som rasjonell atferd. Teorien ble introdusert av Hamermesh og Soss i 1974, for å forklare variasjoner i den aggregerte selvmordsraten. Med utgangspunkt i demografiske data og observerte handlinger, drøfter jeg om modellen forklarer trendene i selvmordsdrap. Demografiske data og observerte handlinger utledes fra sekundære kilder.

Modellen forklarer til en viss grad hvordan tilbøyeligheten til å begå selvmordsdrap varierer med inntekten, men selv om studier finner at de økonomiske variable forklarer selvmordsdrap i Palestina bedre enn de forklarer alle typer angrep, virker det som om behovet for gjengjeldelse er en sterkere motiverende faktor.

Vi ser at både politiske og religiøse aspekter kan spille en rolle for beslutningen om begå selvmordsdrap, som i alle tilfeller handler om framtiden. Beslutningen om å begå selvmordsdrap hviler på ulike antagelser, avhengig av livssyn og forventninger om de samfunnsmessige konsekvenser handlingen får. For å ta hensyn til det fremtidige aspektet i tilknytning til individets preferanser, tilpasses modellen for to perioder. En slik modellering av individets avveininger, kan bidra til å forklare hvordan forventningen om selvmordsdrapets avkastning påvirker beslutningsprosessen.

Livet og døden eksisterer i kraft av hverandre, men selvmordsdrap oppfattes likevel som irrasjonell atferd. Eksistensiell filosofi vektlegger viljens frihet. Hvis individet ikke har selvmord som valgmulighet lever det ikke fritt. Sartre hevder at Selvmordet er faktisk valg og en bekreftelse: av å være (Sartre, 1993; 200). Selvmordsdrap som en rasjonell valghandling drøftes på bakgrunn av forventninger om inntekt og konsum, samt andre momenter som kan påvirke den forventede nytten.

Fenomenet drøftes også i lys av andre teorier for selvmord.

Det tas ikke sikte på å analysere de etiske eller statsvitenskapelige sidene ved selvmordsdrap. Det foretas heller ingen antagelser om handlingens politiske effektivitet eller moralske forsvarlighet. Det søkes kun å forstå sider ved beslutningsprosessen som fører frem til selvmordsdrap som valghandling.