| dc.description.abstract | 1. juni 2007 ble et mangeårig takstregime i Bergen erstattet av et nytt og for brukerne billigere og enklere regime. Bergen kommune hadde instruert Tide ASA, busselskapet som opererer alle Bergens bussruter, om å gå bort fra sonetakstsystemet som hadde rådet til da, og innføre enhetstakst for bussreiser i kommunen. Omleggingen medførte en reduksjon i priser på om lag 13 prosent, og Tide ASA forventet kraftig reduksjon i inntektene fra billettsalget. Et inntektstap som Bergen kommune rimeligvis må ta ansvar for.
Jeg skal i denne analysen presentere min vurdering av størrelsen av inntektsbortfallet. Omleggingen fra sonetakst til enhetstakst innebærer at taksten som før var differensiert med hensyn til reiselengde, målt ved antall soner reisen strakk seg over, ble forenklet og redusert til en enhetlig takst for hele Bergen kommune, uavhengig av reiselengde og lik tidligere minstetakst. For å vurdere effekten dette tiltaket har hatt på billettinntektene til Tide ASA, må takstendringen kvantifiseres. Dette gjøres ved hjelp av informasjon om tidligere reiselengder og de ulike prisene ved disse. Estimert prisreduksjon er som nevnt 13 prosent.
I oppgaven diskuteres tre viktige spørsmål for å kunne vurdere billettinntektsbortfallet. De tre er: Hvilke faktorer påvirker etterspørselen etter bussreiser? Hvilke indikatorer beskriver best disse faktorene? Hvilken funksjonell form bør etterspørselsfunksjonen ha? Med disse spørsmålene besvart kan jeg estimere priselastisiteten til kollektivtrafikantene i Bergen, og dermed også estimere effektene på passasjertall og billettinntekter.
Hvilke faktorer påvirker etterspørselen etter bussreiser?
I studiet av kollektivtransport benyttes ofte teorien om generaliserte kostnader. Her gis tiden benyttet på de ulike delene av en reise en konkret monetær verdi. Ut fra denne og antakelsen om at økt økonomisk aktivitet øker etterspørselen etter reiser generelt, spesifiserer jeg en etterspørselsfunksjon med følgende faktorer: pris på bussreisen, pris på alternative reisemåter, generalisert verdi av tid brukt på reisen og økonomisk aktivitet.
Hvilke indikatorer beskriver best disse faktorene?
En vesentlig faktor her er tilgang på data, og datasituasjonen er naturligvis ikke ideell. Til den empiriske analysen benytter jeg billettprisen for bussreiser i Bergen for egenpris, bensinpris som indikator på pris på alternative reisemåter, strekning som bussene i Bergen tilbakelegger i året som indikator på generalisert verdi av tiden brukt på reisen, og BNP nasjonalt som indikator på økonomisk aktivitet.
Hvilken funksjonell form bør etterspørselsfunksjonen ha?
Jeg eksperimenterer med lineær spesifikasjon og en Cobb-Douglas-spesifikasjon av etterspørselsfunksjonen.
Oppgavens empiriske del består av en gjennomgang av data, og en drøfting av ulike manipulasjoner som gjøres for at de kan brukes i regresjonsanalysen. Særlig drøftes omarbeiding av årsdata til halvårsdata. Videre undersøkes tidsserien som legges til grunn for analysen for kollinearitet og stasjonaritet, og jeg foretar en drøfting om modellene bør inkludere en endogen lagget variabel. Grunnet at data ikke fremviser sikre tegn på stasjonaritet, benyttes regresjon på førstedifferensvariabler i de endelige regresjonene. Flere alternative regresjoner gjøres, både med og uten endogen lagget variabel.
På bakrunn av disse estimeres priselastisiteten for bussreiser i Bergen til å ligge mellom -0,40 og -0,55. Dette innebærer en forventet passasjerøkning på mellom 640 000 og 890 000 passasjerer i halvåret på kort sikt. Dette igjen innebærer en forventet reduksjon i inntekter fra billettsalget på mellom 12,7 millioner og 16,3 millioner kroner i halvåret.
En avsluttende sammenligning med resultater fra andre elastisitetsanalyser i markedet for kollektivtransport viser at den estimerte priselastisiteten ikke skiller seg vesentlig fra disse. Til forskjell fra en del andre analyser viser ikke min analyse noe tegn på effekt fra økte bensinpriser eller økt økonomisk effekt. Det kan derfor være grunn til å bruke de estimerte elastisitetene med en viss forsiktighet. | nor |