Bør refusjonene i tannhelsesektoren inkludere studenter?

Abstract

Tannhelsetjenesten står som helsetjeneste i en særstilling i Norge. Mens andre helsetjenester er universelle og finansieres over offentlige budsjetter eller delvis refundering fra folketrygden, gjelder ikke det tannhelsetjenesten. Barn og unge opptil 20 år får dekket eller delvis dekket sine utgifter, mens den voksne befolkningen stort sett må betale sine utgifter selv. Det finnes refusjonsordninger for den voksne befolkningen, men disse ordningene gis kun til ”utsatte grupper”. Enkelte interesseorganisasjoner argumenterer for at ”studenters” tannhelse er dårlig og at ”studenter” går sjeldent til tannlege. Det kan finnes flere grunner til at det argumenters slik, men i oppgaven vil det bli stilt spørsmål om studenter virkelig er en ”utsatt gruppe” som har behov for offentlige refusjonsordninger. Behovet for og implikasjonene av en utvidet offentlig refusjonsordning er noe oppgaven vil diskutere. Oppgaven vil først beskrive det norske tannhelsemarkedet. En historisk del vil prøve å forklare den spesielle finansieringsordningen som finnes på dette markedet i dag. For å se nærmere på hvorvidt det er riktig å kategorisere ”studenter” som ”utsatt gruppe” som har behov for refusjonsordninger, vil et kapittel være viet til å presentere data over inntekt og økonomisk mestring blant studentene. Sammenlikninger med andre grupper i samfunnet vil fortas i dette kapittelet Om studentene er en utsatt gruppe som trenger økonomisk hjelp på markedet for tannhelsetjenester kan ikke direkte avgjøres i oppgaven, men ved hjelp av økonomisk teori kan problemstillingen belyses. Den teoretiske delen av oppgaven vil med teori hentet fra Thurow presentere to ulike sosiale velferdsfunksjoner. Funksjonene vil være utgangspunktet for en diskusjon rundt behovet for og implikasjonene av ulike økonomiske støtteordninger rettet mot studentene. Forutsetninger må settes for å kunne si noe konkret om implikasjonene av de ulike ordningene. Først vil det bli forutsatt at studenter er konsumentsuverene, og ikke har problemer med å ta valg som skaper høyest egennytte. Med en slik forutsetning om studentene er det i videste forstand ikke behov for spesifikke hjelpeordninger. Staten kan i dette tilfellet alternativt dele ut penger til studentene, og de vil komme bedre ut ved å ta egne valg angående tannhelse. Deretter vil det forutsettes av studentene har begrenset konsumentsuverenitet og ikke klarer å ta valg som tjener dem høyest nytte. Staten kan da tilby studentene spesifikke ordninger som gjør at studentene overlater noe av ansvaret for egen tannhelse til myndighetene. Offentlig finansiering gjennom refusjonsordninger er et eksempel på en spesifikk ordning. Hvorvidt studenter har begrenset konsumentsuverenitet ligger utenfor oppgaven å avgjøre, men ved hjelp av teori om hyperbolske preferanser vil noen av studentenes utfordringer bli belyst. Når det gjelder fordelene ved offentlig inngripen på markedet, vil det gjennom forsikringsteori presenteres argumenter for redusert risiko og lik tilgang på tjenester for alle. Et problem ved offentlig inngripen vil kunne finnes i teori om informasjonsasymmetri. Informasjonsproblemer er i seg selv et argument for offentlig engasjement, men gjør også offentlig styring mer vanskelig. Med utgangspunkt i informasjonsproblemer presenterer oppgaven teori som tar for seg atferdsrisiko. Det å gi aktørene på markedet for sjenerøse ordninger, kan ha ugunstige utfall som kan føre til at konsumenten endrer atferd. Eksempel på slik endring av atferd kan være mindre preventiv egeninnsats og ønske om mer og dyrere tannbehandling. Det empiriske arbeidet i oppgaven vil være en spørreundersøkelse blant studenter og en gruppe med mennesker i alderen 30-40 år. Siktemålet med spørreundersøkelsen er å belyse studenters og 30-40 åringers tannhelsevaner og økonomi. Gruppen med 30-40 åringer er valgt, da de fleste i denne gruppen er ferdige med studiene sine og jeg har antagelser om at denne gruppen har jobb og dermed bedre økonomi. Denne undersøkelsen vil ha nære referanser til de data som ble presentert under det forslåtte kapittelet om studenters inntekt og økonomisk mestring. Et bidrag i denne undersøkelsen er at det blir stilt mer konkrete spørsmål og egenvurdert tannhelse og egeninnsats for forebygging av tannlidelser Undersøkelsen er gjort ved å la studenter ved Universitet i Oslo besvare et spørreskjema. Referansegruppen er oppsøkt diverse steder i Drammen og Oslo og har i likhet med studentene besvart et spørreskjema. Spørreundersøkelsen vil på grunnlag av begrenset ressurser ikke kunne regnes som representativ. Det som presenters må ses i lys av antallet som har deltatt i undersøkelsen. Med utgangspunkt i den teori og empiri som er presentert i de tidligere kapitlene vil det siste kapittelet diskutere argumenter og motargumenter for en utvidet refusjonsordning i tannhelsesektoren som omfatter studenter.