Internasjonale økonomiske sanksjoner

Abstract

Jeg har i denne oppgaven forsøkt å gi en oversikt over noen av fenomenene som påvirker effektiviteten og konsekvensene av økonomiske sanksjoner. Historiske eksempler viser at sanksjoner ofte har liten virkning på mottakerens politikk. I noen tilfeller har sanksjonene også store konsekvenser for befolkningen i mottakerlandet. Vi har også sett at forsøk på å påvirke en stat med økonomiske sanksjoner har endt med krigshandlinger. Ved å anvende et enkelt Heckscher-Ohlin-rammeverk kan man utrede økonomiske effekter av sanksjoner. En handelsboikott eller en embargo vil øke den relative prisen på landets importvare og føre til økt avkastning på landets relativt knappe faktor. Avkastningen på landets relativt rikelige faktor vil gå ned. Lavere tilgang til innsatsvarer vil føre til lavere produksjon der de trengs og høyere produksjon ellers. Vi ser altså at sanksjoner kan gi gevinster for enkelte selv om økonomien som helhet rammes. Oppførsel på avsendersiden har jeg behandlet lett i denne oppgaven. Jeg har i hovedsak sett på hvordan sanksjoner skaper incentiver for mottakere. Jeg har likevel sett på enkelte fenomener som påvirker avsendere. I forbindelse med multilaterale sanksjoner kan det oppstå samarbeidsproblemer. Noen har mer å vinne enn andre på en endring av mottakers politikk. Kostnadene ved sanksjoner vil også variere fra avsender til avsender. Dermed kan vi få en situasjon som minner om den der enkeltindivider skal investere i et offentlig gode. Flere av avsenderne kan ha incentiver til å la andre ta kostnadene samtidig som mottaker oppfører seg som ønsket. Avsendere kan også ha forskjellige motiver. Et av dem er omtanke for de som rammes av mottakers politikk. Et annet er den økonomiske situasjonen i avsenderlandet. Sanksjoner kan fungere som en form for proteksjonisme, eller kravene til mottaker kan være en politikk som er mer gunstig for avsenders økonomi. I andre tilfeller kan avsender ha en blanding av økonomiske og politiske motiver. Hovedspørsmålet i oppgaven har vært hvordan sanksjoner påvirker mottaker. Dette har jeg analysert ved å se på mottakerregimet som en aktør i en spillteoretisk modell. Vi kan da forklare oppførselen til regimet både med strategiske handlinger og med regimets preferanser. Jeg har sett på situasjoner der det er sentralt for regimet å beholde sin makt for å kunne gjennomføre sin foretrukne politikk. Jeg har også antatt at regimet handler rasjonelt i den betydning at det velger den handlingen som gir høyest forventet måloppnåelse. Dette kan modelleres med en nyttefunksjon over omstridt politikk og sanksjoner. Mottaker forsøker å maksimere denne ved å veie nytte av den kontroversielle politikken mot kostnad ved økte sanksjoner. Tidligere studier har ofte modellert tilfeller av økonomiske sanksjoner som et dynamisk spill under ufullkommen informasjon. Jeg bruker også denne framgangsmåten og får dermed noen resultater som går igjen i litteraturen. Et resultat er at sanksjoner som faktisk innføres er et resultat av at en av spillerne undervurderer den andre (Drezner, 2003, Lacy og Niou, 2004). Et annet er at en mottaker som forventer konflikter i fremtiden vil ha et incentiv til å motstå sanksjoner for å signalisere at de har liten effekt (Drezner, 1999, Eaton og Engers, 1999). Dette er også en forklaring på at sanksjoner fungerer bedre overfor allierte enn overfor motstandere. Vi har sett at sanksjoner kan ha forskjellig effekt på forskjellige grupper i befolkningen. Derfor har jeg sett på situasjonen der mottakerregimet maksimerer en velferdsfunksjon med forskjellig vekt på de forskjellige gruppene. Hvis alle vektene er positive vil en slik modell støtte teorien om at sanksjoner som gir større reduksjon i generell velferd har større effekt. En avsender vil likevel kunne oppnå mer ved å ramme de gruppene mottaker bryr seg mest om. Sammen med resultatene fra modellen i kapittelet om økonomiske effekter kan vi også se hvordan generelle handelssanksjoner vil fungere. Hvis regimet legger mest vekt på eiere av landets rikelige faktor (eksportsektoren) vil en handelsboikott gi et incentiv til å endre politikk. Hvis regimet vektlegger eiere av den knappe faktoren vil en handelsboikott fungere dårlig. Jeg har også sett på situasjonen der et ønske om gjengjeldelse inngår i preferansene til mottaker. Studier fra atferdsøkonomien har vist at avgjørelser i en del tilfeller påvirkes av dette. Motivet til avsender kan være å straffe urettferdig politikk eller å etterkomme et krav fra befolkningen om dette. Hvis sanksjonene oppfattes som urettferdige av mottaker kan han velge å fortsette med en uønsket politikk for å straffe avsender. Rettferdighet er også viktig i forhold til mottakers muligheter til å søke støtte til den omstridte politikken i befolkningen. Hvis denne politikken oppfattes som riktig, eller hvis sanksjonene oppfattes som urettferdige, er det lettere å få befolkningen til å godta lavere velferd eller få en ”rally around the flag” effekt. I det siste kapittelet ser jeg på en situasjon der regimet og befolkningen i mottakerlandet påvirkes av religiøse normer. Jeg bruker en framgangsmåte som forutsetter at aktørene handler rasjonelt for å oppnå mål som påvirkes av religion. Ledere som legger stor vekt på religion vil her være mindre påvirkelige. Religion kan også påvirke atferden til befolkningen i en mottakerstat. Iannaccone (1988) setter opp en modell som skiller mellom forskjellige religiøse organisasjoner. Denne modellen gir viktige resultater i forhold til sanksjoner. Generelle sanksjoner som rammer befolkningen som helhet kan øke rekrutteringen til ekstreme grupperinger. Sanksjoner som senker inntektene til slike grupper vil også skade rekrutteringen.