Internasjonal Handel og Miljø : Effekten på handelen mellom land av at et land fører strengere miljøpolitikk enn et annet

Abstract

Vi står overfor globale forurensingsproblemer! Håndteringen av miljøproblematikken er omfattende og mye omdiskutert. Det er spesielt ytret bekymring knyttet til at land fører ulik miljøpolitikk og at dette vil påvirke lands komparative fortrinn. Hensikten med denne oppgaven er å se på hvordan handel mellom land blir påvirket ved at et land fører ulik miljøpolitikk enn et annet. Det er interessant å undersøke hvorvidt endring i miljøpolitikk vil påvirke et lands komparative fortrinn. Dersom et land innfører strengere miljøpolitikk vil det trolig påføre industrien i dette landet miljørelaterte kostnader, som industrien i andre land slipper. Dette kan påvirke handelsmønsteret mellom landene.

For å besvare oppgaven konsentrerer jeg meg i første omgang om to grunnleggende økonomiske teorier om internasjonal handel. Disse er Heckscher-Ohlin-modellen og Ricardo-Viner-modellen. Modellene er valgt fordi begge gir mulige forklaringer for lands komparative fortrinn. I denne oppgaven er fokuset på internasjonal handel og miljø. Det er derfor interessant å bruke modellene for å se sammenhengen mellom miljøpolitikk og komparative fortrinn.

Det er flere hypoteser om forholdet mellom internasjonal handel og miljøpolitikk. I denne oppgaven har jeg blant annet sett på Pollution havens-hypotesen, Porter-hypotesen, Environmental Kuznets-kurven og Karbonlekkasjeteorien. Pollution havens-hypotesen går ut på at innføring av strengere miljøpolitikk i ett land vil føre til at forurensende produsenter flytter produksjonen til land med svakere miljøpolitikk. Environmental Kuznets-kurven viser at det er en invertert u-sammenheng mellom inntekt og miljøstandard. Karbonlekkasjeteorien går ut på at dersom en gruppe land inngår en avtale om å redusere sine C02-utslipp vil land utenfor avtalen ha insentiver til å øke produksjonen av forurensende goder. Disse hypotesene angir at land med strengere miljøpolitikk vil ha mindre forurensing. Dette kan tyde på at eksporten av forurensende industrier er lavere i land med streng miljøpolitikk. En rivaliserende hypotese er Porter-hypotesen. Den går ut på at innføring av strengere miljøpolitikk vil gi produsentene insentiver til å endre produksjonen eller investere i teknologi for å iverksette miljøtiltak og unngå miljøavgifter.

Hovedvekten av den teoretiske analysen antyder at innføring av streng miljøpolitikk vil redusere eksporten. En innsnevring av problemstillingen er utført for å fokusere på hvordan eksporten av fem spesifikke sektorer blir påvirket dersom eksportlandet innfører strengere miljøpolitikk enn importlandet. De fem sektorene er: papir og papirmasse, industrielle kjemikalier, andre kjemikalier, jern og stål, og metaller uten jern. Hovedgrunnen for en slik presisering er at disse industriene ansees å være relativt forurensende og at det tidligere er utført empiriske studier innenfor disse sektorene.

De empiriske studiene tilknyttet de ulike teoriene har vist seg å gi ulike resultater. Selv om noen empiriske studier støtter teorier om at endret miljøpolitikk vil redusere eksporten tilsier ikke dette at miljøpolitikk er en dominerende eller viktig forklaring til endret eksport. Det kan være andre bakenforliggende forklaringer som ikke er tatt med. Empiriske studier kan ikke bevise årsakssammenhengen. Et annet problem tilknyttet empiriske undersøkelser er at valg av data og metode kan påvirke resultatet. Et tredje problem er definisjonen av miljøpolitikk. Dersom variabelen ikke defineres presist, vil det kunne gi feilaktig resultat.

Til slutt utfører jeg en egen empirisk undersøkelse. Gravity-modellen er brukt for å undersøke om det er en sammenheng mellom miljøpolitikk og eksport av de fem forurensende industriene. Jeg utfører en ordinary least squares regresjon med fire ulike miljøpolitikkvariabler. Regresjonsresultatene gir signifikante estimater for koeffisientene for avstand, handelsavtaler og landegrenser. Estimatene for koeffisientene til avstand og landegrense er positive, som er forventet. Derimot er estimatet på handelsavtaler negativt, som ikke er forventet. I regresjonen hvor jeg ser på industriene samlet er miljøpolitikkvariablene negative, men kun signifikant for ”prosentandel” variabelen. De estimerte koeffisientene er veldig små. Jeg utfører også flere regresjoner med hver industrisektor for seg. Hovedgrunnen til det er for å se om noen industrier blir påvirket mer av en avgift enn andre industrier. I regresjonene med hver industri for seg, gir ulike miljøpolitikkvariabler signifikante estimater. Estimatene som er signifikante er stort sett negative. Mulige årsaker til at estimatene ikke er signifikante kan blant annet være at landene som blir brukt i regresjonen var for like, at miljøpolitikkvariablene ikke er presise, at industrien mottar subsidier eller at miljøavgifter utgjør en liten del av totale driftskostnader. Selv om noen av resultatene kan tyde på at miljøregulering kan ha negativ effekt på eksport, tilsier ikke dette at miljøpolitikk er en dominerende eller viktig årsak til endring i eksport.