Konsekvensene for Norge ved en liberalisering av jordbruket : Analyser og velferdsvirkninger av handelspolitikk

Abstract

Temaet for oppgaven er konsekvensene for Norge av en mer liberal handelspolitikk innen jordbruket. I denne sammenhengen blir det naturlig å kartlegge hvilke handelspolitiske tiltak jordbrukspolitikken tar i bruk. Videre bruker jeg handelsteori og velferdsteori til å analysere de ulike handelspolitiske tiltakene. Disse analysene skal gjøres i rammen av en partiell likevektsmodell.

Jordbruket har hatt og har fortsatt en sterk plass i norsk politikk og økonomi. Politikere har opp gjennom tiden favorisert jordbruket i forhold til andre næringer med statsstøtte og skjermingsstøtte på til sammen drøye 20 mrd kr. Dette har innebært enorme tollsatser på mellom 200-400 %. Konsumentene har bidratt og bidrar fortsatt både over skatteseddelen og gjennom direkte konsum. Det har således ført til at produsentoverskuddet har vokst på bekostning av konsumentoverskuddet. Ikke overraskende ligger Norge på toppen når det gjelder jordbruksproteksjonisme.

Hvilke faktorer gjør at jordbrukspolitikken må endres? Norges medlemskap i verdens handelsorganisasjon (WTO), som ble stiftet i 1995, har hatt implikasjoner for norsk import og eksport. Det blir naturlig å se på WTO sitt regelverk når det gjelder beskyttelse av hjemmemarked, importforbud og eksportsubsidier.

I oppgaven blir det sentralt å kartlegge dagens jordbrukspolitikk. Det blir også naturlig å belyse hvilke forhold som gjør at Norge ikke har komparative fortrinn i jordbruket. En viktig problemstilling blir også om det er riktig å bruke handelspolitikk som fordelingspolitikk?

Hvilke endringer må til og hva skjer hvis Norge ikke utvikler seg i den retningen WTO krever? Det er ingen tvil om at WTO krever at framtidlig jordbruk skal være mer markedsorientert og kostnadseffektivt. Jeg kommer til å se på analyser Verdensbanken har gjort på gevinstene av en mer liberal handelspolitikk innenfor jordbruket.

En av grunnene til at Norge har vært en bremsekloss når WTO ønsker å forhandle fram en enhetlig handelspolitikk, som kan omfavne all eksport- og importnæring, er at noen samfunnsgrupper alltid ”taper” på en liberal handelspolitikk, mens andre ”vinner”. Jeg ønsker å bruke Hekscher-Ohlin-teorien (HO) og Stolper-Samuelson- teoremet (SS) til å se på såkalte” vinnere” og ”tapere”. Disse analysene vil gjøres i rammen av en generell likevektsmodell.