Allmenngjort arbeidsinnvandring? : en teoretisk og empirisk analyse av allmenngjøring av tariffavtaler og norske byggebedrifters sysselsetting av arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene 2004-2007

Abstract

Denne oppgaven tar for seg allmenngjøring av tariffavtaler i byggebransjen. Allmenngjøring av tariffavtaler oppfattes som et kontroversielt politisk virkemiddel både av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, fordi det kan bidra til å svekke den norske modellen for lønnsdannelse og redusere incentivene til å være fagorganisert. Det er imidlertid ett av svært få virkemidler som er mulig å ta i bruk for å forhindre at arbeidsinnvandrere fra lavkostland får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, såkalt "sosial dumping". Min problemstilling har vært å se på om allmenngjøring i byggebransjen har påvirket norske byggebedrifters bruk av arbeidskraft fra de nye EU-landene.

Oppgaven består av fire kapitler. I kapittel 1 forklarer jeg bakgrunnen for allmenngjøring av tariffavtaler og gir en skjematisk oversikt over lovgivningen som gjelder for arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene. I kapittel 2 etablerer jeg en teoretisk modell som viser at bedrifter i byggebransjen tilpasser seg i to arbeidsmarkeder med forskjellig markedsform. I arbeidsmarkedet for norske, bofaste arbeidstakere er bedriften lønnstaker, mens i arbeidsmarkedet for arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene har bedriften markedsmakt, her modellert som monopsoni, og er derfor lønnssetter. Forskjellen i markedsform gir forskjellig tilpasning i de to markedene, der arbeidsinnvandrere får lavere lønn enn bofaste. Jeg viser at allmenngjøring av tariffavtaler kan ses på som en minstelønn innenfor dette teoretiske rammeverket, og at enkelte nivåer på minstelønna vil kunne øke både lønn og sysselsetting for arbeidsinnvandrerne. Jeg skisserer noen enkle utvidelser av grunnmodellen og drøfter hvilke forutsetninger jeg må legge til grunn for at modellen skal være en rimelig beskrivelse av situasjonen i byggebransjen i Norge. Kapitlet avsluttes med at jeg på bakgrunn av modellen fremmer en hypotese om at allmenngjøring fører til økt bruk av arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene.

I kapittel 3 spesifiserer jeg en empirisk modell der bruk av arbeidskraft fra de nye EU-landene er avhengig variabel og allmenngjøring av tariffavtaler er uavhengig policy-variabel. Jeg bruker SPSS og tester dataene med en lineær sannsynlighetsmodell (LPM) ved hjelp av minste kvadraters metode (OLS). Men den uavhengige variabelen er binær, og da vil forutsetningen om homoskedastiske restledd ikke være oppfylt. Jeg tester derfor også modellen ved hjelp av logistisk regresjon. Den lineære regresjonen viser at allmenngjøring av tariffavtaler har en positiv effekt på norske bedrifters bruk av arbeidsinnvandrere. I en modell med allmenngjøring som eneste forklaringsvariabel viser koeffisienten at 19 prosentpoeng flere bedrifter benytter denne arbeidskraften, mens i en modell der jeg har kontrollert for trend, fylke, bransje, bedriftsstørrelse m.m blir koeffisienten 9,2 prosentpoeng. Den lineære regresjonen viser signifikans på 1%-nivå, mens den logistiske regresjonen viser at koeffisienten er signifikant på 5%-nivå. Dette er tilstrekkelig signifikant til at jeg kan tro på resultatene, og regresjonsanalysen indikerer dermed at allmenngjøring av tariffavtale i byggebransjen har hatt en signifikant positiv effekt på bruk av arbeidsinnvandrere.

I kapittel 4 diskuterer jeg den interne og eksterne validiteten i resultatene. Jeg drøfter muligheten for at allmenngjøring har påvirket norske bedrifters bruk av arbeidsinnvandrere positivt fordi Norge generelt og byggebransjen spesielt har opplevd en ekstrem høykonjunktur i perioden 2004-2007, som er den perioden jeg har data for. Dette kan ha ført til en situasjon der tilbudet av arbeidskraft har vært den begrensende faktoren i arbeidsmarkedet for byggebransjen. Allmenngjøring av tariffavtale kan da øke tilbudet av arbeidskraft fordi det blir mer attraktivt å komme til Norge for å arbeide, eller fordi personer som er sysselsatt i det svarte markedet flytter over til det hvite markedet. Jeg konkluderer med at det ikke er sikkert allmenngjøring i andre bransjer i fremtiden vil gi den samme effekten i sysselsetting, og at det i stor grad vil avhenge av konjunkturbildet.