| dc.description.abstract | Det kan unektelig være gevinster knyttet til internasjonal handel. Dette er konklusjonen i alle de tradisjonelle handelsteoriene. Internasjonal handel gjør ”kaka” større. Ved at land utnytter sine komparative fortrinn, kan mer produseres for like stor bruk av innsatsfaktorer. Dette betyr i teorien at alle kan konsumere mer. Både Ricardos modell og Hecksher-Ohlin modellen konkluderer med at internasjonal handel vil gi gevinster til alle involverte land. Nyere teori om stordriftsfordeler og internasjonal handel spår også gevinster ved handel, ettersom stordriftfordelene kan utnyttes mer effektivt, og flere varianter av differensierte produkter blir tilgjengelig for konsumentene.
Internasjonal handel har store fordelingseffekter, og kompensasjon til de som taper er nødvendig for at overgangen til frihandel skal være en Pareto-optimal løsning. Men dette er vel heller en idealløsning, og ikke en realistisk løsning. De som taper på internasjonal handel blir sjelden, eller aldri, fullstendig kompensert for dette tapet. Særlig i fattige land, med dårlig utbygde sikkerhetsnett, vil de som mister jobben verken få arbeidsledighetstrygd, ny jobb eller mulighet til utdannelse. Arbeidsledigheten er i tillegg gjerne høy fra før, og de som mister jobben risikerer å gå ledige i lang tid.
Frihandel eksisterer også stort sett bare i teorien. Internasjonale avtaler som skal gi friere handel inneholder ofte en rekke unntak. Mange utviklingsland kunne nok tjent på en friere handel, og ikke minst et mer rettferdig handelssystem, hvor ikke deres varer blir utsatt for proteksjonistiske tiltak. Dette gjelder særlig utviklingslandene som ikke tilhører gruppen av minst utviklede land, ettersom de fleste rike land, gjennom avtaler i WTO, har forpliktet seg til å fjerne tariffer på import fra de minst utviklede landene.
Men dersom vi hadde innført fullstendig fri handel i dag, ville det vært et problem for mange utviklingsland at de hadde blitt sittende fast i å produsere de varene de per i dag har et komparativt fortrinn i, som oftest råvarer og jordbruksprodukter. Dette er produksjon som ikke vil oppleve like stor teknologisk fremgang og produktivitetsøkning som produksjon av industrivarer. Grunnen til at avansert produksjon kan gi høyere produktivitetsvekst, kan være at det er eksterne virkninger knyttet til en avansert sektor. For eksempel kan learning-by-doing i den avanserte sektoren føre til at arbeidskraften blir mer produktiv etter hvert. Investering i den avanserte sektoren vil derfor gi høyere produktivitetsvekst enn investering i den tradisjonelle sektoren. En liten endring i Hecksher-Ohlin modellen som inkorporerer denne forutsetningen, kan gi et ganske annet resultat en den klassiske modellen. Når vi forutsetter en avansert sektor som gjør arbeiderne mer produktive etter hvert, blir det klart at en avansert sektor er viktig for vekst. Internasjonal handel vil være veldig lønnsomt for landet som har et komparativt fortrinn i avansert produksjon, ettersom landet vil produsere og eksportere avanserte varer og importere tradisjonelle varer. Dette landet vil derfor oppleve høyere produktivitetsvekst enn i autarki, dersom vi antar at konsumentene etterspør begge typer varer, slik at begge ville blitt produsert i autarki. Landet som spesialiserer seg i den tradisjonelle sektoren vil derimot få lavere produktivitetsvekst, ettersom det vil produsere og eksportere mindre avanserte varer. Det er dermed ikke sikkert at begge landene vil tjene på den internasjonale handelen. Mange utviklingsland ønsker derfor å ha muligheten til å beskytte nyopprettet industri frem til den er lønnsom og effektiv nok til å konkurrere på verdensmarkedet (infant industry argument).
I den neoklassiske produktfunksjonen kan man fritt bytte mellom mange innsatsfaktorer av dårlig kvalitet og få innsatsfaktorer av god kvalitet. I Kremer (1993) inngår arbeidernes kvalitet som en sannsynlighet i produktfunksjonen. En arbeiders kvalitet, q, er definert som den forventede prosentverdi av den maksimale verdi produktet vil ha dersom denne arbeideren utfører oppgaven. I denne produktfunksjonen kan ikke kvantitet substituere for kvalitet. Arbeidere som utfører forskjellige oppgaver innenfor samme bedrift, vil være av samme kvalitet fordi den kryssderiverte mellom arbeidernes kvalitet er positiv. Dette betyr at bedrifter med arbeidere av høy kvalitet i de første n – 1 oppgavene, vil verdsette høyere å ha arbeidere av høy kvalitet også i oppgave n, og vil derfor være villig til å betale mer for disse arbeiderne. En O-ring produktfunksjon er derfor forenlig med de store produktivitet- og lønnsforskjellene mellom fattige og rike land.
I samarbeid med min veileder Halvor Mehlum har jeg utvidet Kremers O-ring produktfunksjon, slik at kvalitet inngå på to måter: kvalitet på strømtilgang, og kvalitet på arbeidere. I denne modellen vil det også være eksterne virkninger av en avansert sektor. Land som spesialiserer seg i den tradisjonelle sektoren vil derfor ha mye lavere produktivitetsvekst og lønninger, enn land som spesialiserer seg i den avanserte sektoren.
I modeller innenfor feltet økonomisk geografi er det markedslenker, i kombinasjon med stordriftsfordeler og transportkostnader, som gir en ekstern virkning av en avansert sektor, og fører til at industrien klumper seg sammen. I Krugman og Venables (1995) er det nærhet til produksjon av innsatsvarer som gjør at industriproduksjon samles i kjernen når transportkostnadene er høye. Kostnadene for bedriftene vil være lavere i den industrialiserte kjernen enn i den uindustrialiserte periferien ettersom innsatsvarene er billigere. Kjernen vil også ha en høyere reallønn, fordi det er større etterspørsel etter arbeidskraft og fordi prisene er lavere på grunn av at man sparer transportkostnader. I tillegg vil etterspørselen etter bedriftenes varer være høyere i kjernen. Så lenge transportkostnadene er høye vil det være et grunnlag for periferien å beskytte sin industri med handelsbarrierer, slik at de kan dra nytte av de positive eksternalitetene en avansert sektor gir. Krugman og Venables antar at ingen av regionene i utgangspunktet har et komparativt fortrinn i produksjonen av industrivarer, men at kjernen av en eller annen grunn har en større avansert sektor. Denne modellen illustrerer derfor hvor viktig det er med et industrialiseringsforsprang.
En avansert sektor kan altså gi eksterne virkninger som fører til høyere produktivitetsvekst og høyere lønninger. Internasjonal handel kan derfor føre til lavere vekst i et land som spesialiserer seg i tradisjonell produksjon. Skjevheten i inntektsfordelingen mellom rike og fattige land kan dermed forsterkes. Dette kan gi et grunnlag for å beskytte industriproduksjon i fattige land. Selektiv beskyttelse og subsidiering av eksport har gitt gode resultater i flere asiatiske land, og blir derfor foreslått som strategi i andre utviklingsland. Dersom disse virkemidlene tas i bruk, bør det utvises stor varsomhet, ettersom fordelene lett kan tilfalle innflytelsesrike interessegrupper, og ikke virksomhet som virkelig trenger beskyttelse. Samtidig er det viktig å ha fokus på andre faktorer som er viktig for vekst. Kombinert med investering, utdanning og gode institusjoner kan internasjonal handel føre til økonomisk vekst. Som eneste virkemiddel er det derimot sannsynlig at internasjonal handel ikke vil gi vekst av stor betydning. | nor |