Etterspørsel etter laks : når negativ medieomtale påvirker salget av laks

Abstract

Økt fokus på kosthold og helse er en viktig utviklingstrend verden over. Etterspørselen etter fisk og andre sjømatprodukter viser en økende trend som følge av økt bevissthet om ernæring. Denne trenden gjelder også for laks, som inneholder sunne omega-3 fettsyrer med uomstridte egenskaper som forebygger blant annet mot hjerte- og karsykdommer. På den andre siden stiller enkelte vitenskapelige miljøer spørsmål til konsentrasjonen av akkumulative giftstoffer som PCB og Dioksin i både villfanget og oppdrettsfisk. Diskusjonen om de helsemessige sidene ved konsum av oppdrettslaks ble stimulert av den sterkt kritisk artikkel ”Global Assessment of Organic Contaminants in Farmed Salmon”, som ble publisert 8. januar 2004 i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Forskningsresultatene i artikkelen konkluderte med at konsum av oppdrettslaks var svært helseskadelig. Dette skyldtes at inntak av miljøgifter i fiskefettet førte til økt kreft fare. Forskerne anbefalte på bakgrunn av forskningsresultatene at man ikke burde konsumere oppdrettslaks mer enn en gang i måneden. Dette stod i kontrast med den ellers allmenne oppfatningen om gunstige helsevirkninger ved konsum av laks, og artikkelen fikk høy mediadekning. Den 9. januar 2004 var nyhetene spredt verden over under overskrifter som: ”Spiser du laks får du kreft”. Saken fikk størst oppmerksomhet i Spania, men også i andre viktige laksemarkeder som Frankrike ble det registrert drastiske reduksjoner i salget allerede over natten. Innholdet i artikkelen ble møtt med sterk kritikk fra aktører i næringen og en rekke nasjonale matmyndigheter. Kritikerne hevdet at de helsemessige fordelene ved konsum av laks veide ut de mulige helseforringende effektene ved inntak av miljøgiftene, og kritikk ble blant annet reist mot metoden forskerne bak artikkelen la til grunn for å beregne risikoen ved inntak av miljøgifter. Det finnes per i dag ikke en omforent metodikk for gjennomføring av slike kvantitative nytte- risikovurderinger, noe som resulterte i teoretiske diskusjoner i media som ofte kan være vanskelig å ta stilling til uten spesifikk innsikt og kvalifikasjoner. Da konsumentene ikke hadde en unison objektiv risikovurdering å forholde seg til, vil dette kunne skape usikkerhet i valget om konsum av laks og dermed ha påvirket etterspørselen i markedene.

I oppgaven testes det for disse etterspørselseffektene i de to markedene Frankrike og Spania. Da konsumentene står ovenfor tvetydig informasjon om risikoen ved konsum av laks, brukes forventet nytteteori og valg under usikkerhet som rammeverk for den empiriske analysen. Med utgangspunkt i månedlige handelsdata fra Eurostats handelsstatistiske database Comext, estimeres importetterspørselen ved bruk av en dynamisk autoregressiv etterspørselsmodell. Spesifikasjon av intervensjonsvariable brukes for å teste for eventuelle midlertidige og permanente skift i etterspørselen. Resultatene av analysen viser et negativt skift i etterspørselen for januar måned 2004, og skiftet påvirker etterspørselen i omlag et halvt år fram i tid i de to markedene. Det ble ikke funnet støtte for permanente skift i etterspørselen. Nedgangen i etterspørselen for januar måned er estimert til 29 % i det spanske markedet og 21 % i det franske markedet. Den totale effekten av skiftet er større, og i det spanske markedet estimeres en nedgang på 39 % og i det franske markedet 30 %. Med utgangspunkt i redusert etterspørsel estimeres eksportørenes verdi på nedgang i salg i de to markedene. I det spanske markedet er disse kalkulert til å være 2,44 millioner Euro. I det franske markedet er den totale reduksjonen i salget estimert til 5,31 millioner Euro.