Effekten på totale CO2- utslipp fra kraftsektoren i Nord- Europa av nye kraftkabler mellom Norge og kontinentet

Abstract

I starten av januar 2008 forventes NorNed, den første kraftkabelen mellom Norge og kontinentet, å være klar til bruk. Kabelen vil, når den står ferdig, ha en kapasitet på 700 MW. En slik handelsforbindelse til et annet land kan ha en rekke positive effekter for Norge som land. Eksempler på dette er handelsinntekter, økt forsyningssikkerhet og mindre prisvariasjon mellom år og sesonger osv. Disse effektene er grundig diskutert i en rekke artikler.

Det er derimot ikke gjort mange grundige analyser av klimaeffektene slike forbindelser vil kunne ha. Derfor prøver jeg i denne oppgaven å gi svar på hvordan ny overføringskapasitet mellom Norge og kontinentet vil påvirke de totale CO2- utslippene fra kraftsektoren i Nord- Europa. I første del av oppgaven prøver jeg å besvare dette spørsmålet ved å benytte meg av teoretiske resonnementer, i andre del benytter jeg meg av en økonomisk simuleringsmodell (ECON BID 1.1).

Studiene diskutert i den teoretiske delen av oppgaven ga ulike svar på hvilke endringer i CO2- utslippene fra kraftsektoren i Nord- Europa som ville oppstå dersom ny overføringskapasitet mellom Norge og kontinentet ble bygd. I de fleste artiklene diskutert i oppgaven var det dog konsensus om at økte utslipp vil være en naturlig konsekvens av nye kraftkabler. I grove trekk skulle dette skyldes at nye kraftkabler vil bidra til økt produksjon i termiske lavlast- verk (kullkraft) og lavere produksjon i termiske høylast- verk (gasskraft). Kun i én enkelt studie ble det hevdet at økt overføringskapasitet mellom Norge og kontinentet vil kunne bidra til lavere CO2- utslipp. Dette ble basert på et argument om at ny overføringskapasitet bidrar til økt produksjon i termiske verk med høyere virkningsgrad om natten og mindre produksjon i termiske verk med lavere virkningsgrad på dagen i timer med høylast. Totalt ville dette gi lavere utslipp pr. MWh produsert.

Resultatene fra modellsimuleringene viste at økt overføringskapasitet til kontinentet stort sett bidro til økte CO2- utslipp fra kraftsektoren. Dette skyldes hovedsaklig at de underliggende forutsetningene med hensyn til brenselspriser og kvotepris pr. tonn CO2 osv. som er tatt i modellen, fører til at marginalkostnadene i gasskraftverkene er betydelig høyere enn for kullkraftverkene. Dermed erstatter norsk vannkraft gasskraft i timer med høylast, samtidig som kullkraft erstatter norsk vannkraft i timer med lavlast. Dette fører til at total kullkraftsproduksjon øker, samtidig som samlet gasskraftsproduksjon går ned. Ettersom det er knyttet større utslipp pr. MWh produsert til kraftproduksjon basert på kull enn gass, øker de totale CO2- utslippene fra kraftsektoren modellert i ECON BID 1.1.