Priser på konsum av selveierboliger i Kpi, en umulig oppgave, eller? : anvendelse av konsumkostnadsmetoden på svensk - og dansk Kpi

Abstract

Å finne en måte å inkludere priser på konsum av selveierboliger i konsumprisindeksen på en hensiktsmessig måte har vist seg å være lettere sagt enn gjort. De fleste metoder som brukes til dette formålet i dag har for store teoretiske mangler til at de skal kunne brukes som et troverdig mål på boligkonsum i en gitt periode. Dette kan potensielt være problematisk for konsumprisindeksens funksjon som en estimator for inflasjonen i et land.

I denne oppgaven vil jeg se på hvilke metoder som brukes i dag, og se på hva som gjør disse lite egnet til å måle prisen på konsum av selveierboliger, for så å gå nærmere inn på ”konsumkostnadsmetoden”. Jeg vil så anvende denne metoden på svensk og dansk KPI for å se hvor stor inflasjonen i disse landene ville vært ved bruk av denne metoden, og til slutt vil jeg se på hvilke konsekvenser det vil kunne ha for økonomisk politikk ved at man har med priser på konsum av selveierboliger på en upresis måte i KPI.

Konsumkostnadsmetoden er en ny metode som prøver å fjerne de teoretiske manglene man ser i de metodene man bruker i dag. Hovedforskjellene mellom denne metoden og de foregående er at man her både har med ”boligkjøpets intertemporale natur” (siden boligen skiller seg fra de fleste andre forbruksgoder ved at det er et varig gode, forplikter man seg til å konsumere boligen også i fremtiden, ikke bare i den perioden man kjøper den), og at man skiller mellom konsum og sparing ved at sparing må være utbetalinger som endrer egenkapitalen, noe konsum ikke gjør.

Konklusjonen er at man ved å bruke denne metoden, får en mye høyere inflasjon enn ved å bruke de offisielle metodene, både i Sverige og i Danmark. Dette kommer av at begge landene har hatt en høy boligprisstigning i tidsperioden, og dette fører til høy stigning i prisen på konsum av selveierbolig ved bruk av konsumkostnadsmetoden, gitt at renten ikke faller for mye.