Er en Pareto-forbedrende pensjonsreform mulig?

Abstract

Myndighetene i Norge står i dag ovenfor et problem med en akkumulering av udekkede pensjonsforpliktelser over tid. Den mest aktuelle løsningen på dette ser ut til å være å bruke landets inntekter fra petroleumsvirksomheten til å dekke deler av utbetalingene eller å sette av de oppsparte midlene i fond til å dekke opp for deler av pensjonsforpliktelsene. Dette omtales ofte i ordlag som synes å indikere at folk mener at det kan gjøres uten at kan gjøres uten at det går ut over noen generasjoner. Spørsmålet jeg har tatt for meg i denne oppgaven er hvor vidt det er mulig å bruke denne formuen til å dekke pensjonsforpliktelsene uten at noen nålevende eller kommende generasjoner vil få det verre enn hva de ligger an til i dag. For å utrede dette har jeg satt opp en overlappende generasjonsmodell.

Jeg mener at grunnlaget for å vurdere Pareto-forbedringer må være dagens situasjon – hvor alle levende individer får nyte godt av inntektene fra petroleumsvirksomheten. I oppgaven vurderer jeg dagens system, med fortløpende finansiering og fastsatte pensjonsutbetalinger, med et fullfinansiert system og et system med fortløpende finansiering med fastsatt skattesats.

Å bruke landets petroleumsformue til å dekke en reform til et fullfinansiert system vil gi generasjonen som kompenseres et betraktelig høyere nyttenivå enn hva de lå an til med dagens ordning. Om midler fra petroleumsformuen brukes til en i dag, vil de ikke kunne brukes av fremtidige generasjoner. Generasjonen i overgangsfasen vil komme bedre ut, men dette kan ikke uten videre gjennomføres uten at noen kommer dårligere ut enn hva de ligger an til med dagens system. De kommende generasjonene ville ellers ha fått sin andel av formuen.

Å bruke petroleumsformuen til å finansiere en reform til et fullfinansiert pensjonssystem vil trolig være den gjennomførbare løsningen som gir høyest total nytte – og dermed størst velferd – i samfunnet. Derimot påstår jeg at dagens ordning – med løpende bruk av oljeformuen – vil være Pareto-dominerende. Vi kan ikke ”gi” formuen til én generasjon uten at noen andre kommer dårligere ut. Eiendomsrettighetene til Norges ikke-fornybare naturressurser er ikke fastsatt, og det er ikke avgjort hvor mange fremtidige generasjoner disse inntektene skal tilfalle. Bestemte normative regler må ligge bak en beslutning om disse rettighetene, som må avklares av politikere og andre beslutningstakere i samfunnet.