Bistandseffektivitet på fattigdomsreduksjon i Zambia

Abstract

Sammendrag.

Bistand til utviklingsland er mye omdiskutert. Selv etter mer enn 50 år med høy aktivitet fra ulike bistandsorganisasjoner er andel fattige i verden fremdeles høy, og enkelte land har til og med vist tendenser til økning i fattigdom de siste årene. En omfattende forskning med hovedfokuset på bistandens evne å bidra til økonomisk vekst har ikke kommet til entydige resultater.

Denne oppgaven retter oppmerksomheten mot spørsmålet om forbedring i utviklingsindikatorene som estimat på fattigdomsreduksjon. Bistandens evne til å påvirke politiske valg blir dermed en viktig forutsetning i denne sammenhengen. På bakgrunn av modellen til Peter Boone (1995) blir det foretatt en analyse av bistandens effekt på offentlige overføringer og utvalgte indikatorer for menneskelig utvikling. Da flere økonometriske forhold kan påvirke resultatene på tvers av land, og dermed skjule den virkelige effekten, er det fokusert på kun ett land. Valget falt på Zambia.

Det har blitt samlet inn tidsseriedata for indikatorer som antas å karakterisere fattigdomssituasjonen i landet i større grad. Disse ble forsøkt analysert ved hjelp av regresjonsanalysen i Stata. Manglende tilgjengelighet på fattigdomsdata i utviklingsland har begrenset datamaterialet, som viste seg å ikke være tilstrekkelig for bruk av den valgte analysemetoden. Av den grunn har det ikke vært mulig å finne noen entydige statistiske bevis for reduksjon av fattigdom i Zambia som følge av bistand.

Selve problematikken har en kompleks karakter og antyder at bistandens påvirkning på fattigdom gjennom budsjettallokeringer kan være betinget av flere forhold som kan ha hatt en større negativ påvirkning på fattigdomsutviklingen i landet.