| dc.description.abstract | Frivillig arbeid er et grunnleggende element i det norske, demokratiske velferdssamfunnet. Sektoren besitter unik kompetanse, og tilfører samfunnet store økonomiske verdier i form av arbeidsinnsats og produksjon av velferdstjenester. I tillegg gir frivillig arbeid enkeltmennesker en meningsfylt hverdag, og skaper en verdifull identitet- og fellesskapsfølelse.
Tradisjonell økonomisk teori antar at mennesket er grunnleggende egoistisk i sin handlemåte og baserer sine avgjørelser på rasjonell maksimering av nytte. Denne antakelsen stemmer dårlig med det faktum at over halvparten av den norske befolkningen er involvert i frivillig arbeid. Spesielt gjelder det den store gruppen frivillige med høy utdanning og inntekt, som har en høy alternativkostnad på fritid.
Siden åttitallet, har det innenfor økonomisk teori vært en sterk utvikling når det gjelder å inkorporere mer komplekse psykologiske aspekter i individets preferanser. Hensikten med denne oppgaven har vært å kartlegge hvilke motiver som ligger bak høyt utdannede, høyt lønnede menneskers valg om å arbeide frivillig i sosiale og humanitære organisasjoner, sett i et teoretisk perspektiv. Jeg har konsentrert meg om følgende teoretiske tilnærminger til motivasjon for frivillig arbeid: Den tradisjonelle Homo Oeconomicus-varianten, Altruisme, ”Uren” altruisme, Sosiale normer og Resiprositet.
Datasettet som er grunnlaget for analysen ble innsamlet ved hjelp av en spørreundersøkelse gjennomført blant de frivillige ved leksehjelptjenesten i Oslo Røde Kors. Dette er en gruppe med gjennomgående høyt utdanningsnivå og relativ høy inntekt. I analysen av datamaterialet har jeg benyttet programvarene STATA og Excel.
I tillegg til å presentere resultatene av respondentenes motivrangeringer og analysere dem statistisk, har jeg sett på andre, tilknyttede aspekter. Dette gjelder motiver for valg av leksehjelpen spesielt, og antakelser om de andre frivilliges motivasjon. Jeg har også undersøkt om det finnes statistiske sammenhenger mellom ulike variabler i datasettet.
Datasettet bestod av 102 individer. I statistisk sammenheng er dette et lavt tall. Dette førte til at enkelte av analysene ga usikre resultater. Jeg har allikevel funnet mange interessante trekk.
Leksehjelpen er for de fleste frivillige et bevisst valg av arena. Viktige motiver for å velge leksehjelpen, er muligheten til å utnytte sin faglige kompetanse, og å få jobbe med ungdom.
De frivilliges preferanser for arbeid som leksehjelpere kan ikke knyttes til en bestemt teoretisk preferansekategori, men er sammensatt av elementer fra flere kategorier. Disse elementene er ulikt vektlagt. Altruisme er en viktig del av begrunnelsen for å arbeide frivillig. De frivillige ønsker å gjøre noe godt for samfunnet, og å redusere sosial ulikhet. Den ”urene” altruismen er også et relativt viktig element. De fleste ønsker å se på seg selv som et godt menneske, og mener at den sosiale tilbakemeldingen fra brukerne av tjenesten er svært viktig. Den neoklassiske grunntanken er ikke like viktig, men kan ikke utelukkes som en del av motivasjonen. En viss vekt legges på frivillig arbeid som fritidsaktivitet, og som nyttig erfaring i arbeidsmarkedet. Sosiale normer, derimot, har ingen betydning for avgjørelsen om å arbeide frivillig. Svært få tillegger forventninger fra omgivelsene, eller religiøse forpliktelser noen viktighet. Gjengjeldelsesaspektet som ligger i resiprositetstanken, har ingen betydning, fordi svært få i utgangspunktet selv har benyttet seg av frivillige tjenester.
Når det gjelder rangering av andres motiver, ser det ut til at respondentene har en tendens til å se på andre som mer egoistiske enn seg selv, og på seg selv som mer altruistisk enn de andre.
I analysen av sammenhenger mellom de rangerte variablene og bakgrunnsvariabler var det få signifikante estimater. Det kom allikevel frem enkelte interessante tendenser. Økende alder hadde generelt en negativ innvirkning på sannsynligheten for å rangere motivasjonsalternativene som viktige, mens økt husholdningsinntekt har en gjennomgående positiv effekt på den samme sannsynligheten. Å være yrkesaktiv reduserer, logisk nok, sannsynligheten for å rangere både ønsket om et sosialt nettverk, samt frivillig arbeid som nyttig arbeidserfaring, som viktige. Å være kvinne øker sannsynligheten for høy rangering av de altruistiske motivasjonsalternativene, men også sannsynligheten for høy rangering av de ”egoistiske” motivene. | nor |