| dc.description.abstract | Oppgavens formål er å undersøke hvordan økonomiske sanksjoner kan føre til en økning i organisert kriminalitet. Økonomiske sanksjoner er blitt promotert som et effektivt og humant alternativ til krig, noe som har gjort det til et yndet virkemiddel blant beslutningstakere i internasjonal politikk. Etter den kalde krigens slutt har det vært en markant økning i bruken av sanksjonsvåpenet. Antallet av økonomiske sanksjoner på 1990-tallet tilsvarer bortimot en fordobling av antallet i det foregående tiåret (Elliott, Schott, Hufbauer og Oegg 2007).
Den økte bruken av økonomiske sanksjoner har blitt møtt med fornyet interesse innen akademia, og det har vært omfattende diskusjon rundt dette politiske verktøyets effektivitet (Pape 1997, 1998, Elliott 1998) og humanitære konsekvenser (Garfield 1999, Gordon 1999, Weiss 1999, Lektzian 2003). Som et resultat av denne diskusjonen har det blitt fremmet krav om å utforme såkalte smarte sanksjoner, som skal kunne gi effektive resultater samtidig som de minimerer de humanitære skadevirkningene (Weiss 1999, Bossuyt 2000, Lektzian 2003).
Det er også blitt hevdet at økonomiske sanksjoner har en innvirkning på omfanget av organisert kriminalitet i det sanksjonerte landet (Naylor 1999, Andreas 2005). Gjennom empiriske undersøkelser påviser de at sanksjoner i mange tilfeller har ledet til omfattende smugling og styrking av kriminelle nettverk. Andreas (2005) hevder at de kriminelle nettverkene kan opprettholde sin styrke også etter at sanksjonene er hevet, og at økonomiske sanksjoner således kan gi langsiktige kriminaliserende konsekvenser. Dette er en lite ønskelig utvikling i seg selv, men det kan også bremse den økonomiske og demokratiske utviklingen i det sanksjonerte landet. Det er min oppfatning at dette aspektet har blitt neglisjert i sanksjonsdebatten, og ikke blitt tatt høyde for i utformingen av smarte sanksjoner. Beslutningstakere kan se ut til å undervurdere kraften av økonomiske sanksjoner, og det er av den grunn viktig å kartlegge alle mulige bivirkninger som kan følge av dette hyppig brukte instrumentet. Jeg vil derfor forsøke å identifisere og forklare de mekanismene som påvirkes av økonomiske sanksjoner, og som igjen kan påvirke nivået av organisert kriminalitet i det sanksjonerte landet.
Det er en risiko for at økonomiske sanksjoner vil utløse en oppblomstring i organisert kriminalitet i det sanksjonerte landet, og det er flere potensielle mekanismer dette kan virke gjennom. Økonomiske sanksjoner kan påvirke politiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold på måter som gir grobunn for organisert kriminalitet, og dette kan gi skadevirkninger som vedvarer etter at sanksjonene er avsluttet.
På politisk nivå kan sanksjoner medføre en kriminalisering av myndighetene i det sanksjonerte landet. Det sanksjonerte regimet kan tenkes å forsøke å motvirke effekten av sanksjoner ved hjelp av smugling. Det er mulig at myndighetene søker assistanse fra kriminelle for å gjennomføre sanksjonsomgåelsen. Dersom kriminelle aktører vinner politisk innflytelse kan de kreve fritt spillerom for sine aktiviteter, og organisert kriminalitet kan bli utbredt i samfunnet.
Økonomien i det sanksjonerte landet kan bli rammet av varemangel, og landets innbyggere kan oppleve redusert velferd. Det kan tenkes at innbyggerne i landet vil forsøke å motvirke velferdsreduksjonen ved hjelp av smugling. Varemangel og prisendringer kan gi økte profittmuligheter for illegal handel, og styrke kriminelle aktører. Dette kan medføre en redistribusjon av rikdom, og den uoffisielle økonomien styrkes på bekostning av den offisielle. Regionale illegale handelsnettverk kan vokse frem, mens de offisielle handelsrelasjonene svekkes. Økonomiske sanksjoner kan på den måten føre til en spredning av internasjonal organisert kriminalitet, ved at nabolandene involveres i sanksjonsomgåelsen.
Fattigdom, arbeidsledighet og store inntektsforskjeller kan tenkes å oppstå som følge av sanksjonene. Dersom innbyggerne i det sanksjonerte landet blir avhengige av smuglere for å opprettholde sin velferd kan smuglerne vinne toleranse og respekt for sine handlinger, og smugling bli opphøyet til en patriotisk handling. Økonomiske sanksjoner kan altså bidra til en normoppløsning i samfunnet, med økt toleranse for kriminelle handlinger som resultat.
Dette er ikke nødvendigvis en midlertidig konsekvens som vil opphøre i det øyeblikk sanksjonene fjernes. Dersom myndighetene kommer i et avhengighetsforhold til organiserte kriminelle, kan de kriminelle bruke sin makt til å blokkere for nødvendige reformer. Den offisielle økonomien vil trolig bruke tid på å komme tilbake til tidligere aktivitetsnivå, mens smuglerne kan diversifisere og tilpasse sin virksomhet for å sikre fortsatt høy aktivitet i undergrunnsøkonomien. Sivilbefolkningen kan ha tilpasset seg til handlinger som ikke korresponderer med tidligere moralske standarder, og toleransen for smugling bestå. Å reversere denne utviklingen er en besværlig og tidkrevende prosess, og den kriminaliserende effekten av økonomiske sanksjoner kan bestå i lang tid etter at sanksjonene heves.
Oppgaven er inndelt i fire kapitler, hvor kapittel 1 er innledningen. Kapittel 2 gir en kort oversikt over den historiske bruken av økonomiske sanksjoner, og hvordan denne har økt i senere tid. Teorien rundt hvordan økonomiske sanksjoner er ment å skulle fungere, etterfølges av et sammendrag av sentrale aspekter i den senere tids sanksjonsdebatt. Kapittel 2 inneholder også en redegjørelse for hvordan økonomiske sanksjoner kan tenkes å ha kriminaliserende konsekvenser, gjennom et rammeverk utviklet av Andreas (2005).
I kapittel 3 følger noen empiriske eksempler som viser at utviklingen skissert av Andreas kan gjenfinnes i flere land som er blitt påført sanksjoner. Deretter belyses de kriminaliserende konsekvensene i en økonomisk modell. Ved hjelp av en enkel handelsmodell viser jeg at priser og velferd i det sanksjonerte landet endres. Handelssanksjoner tvinger landet inn i et ufrivillig autarki, med redusert velferd som resultat. Sivilbefolkningen kan tenkes å ty til illegal handel for å motvirke velferdsreduksjonen. Prisendringene gir arbitrasjemuligheter for de som kan omgå sanksjonene, noe som kan tiltrekke seg smuglere. Jeg innfører så en tredje sektor bestående av kriminelle aktører. Jeg viser hvordan den økte etterspørselen etter smugling, og den økte aksepten de kriminelle møter fra det sanksjonerte regimet, i modellen medfører en økning i de kriminelles aktivitet. En dynamisk modellering av organisert kriminalitet viser hvordan nivået av kriminalitet i samfunnet kan komme til å øke, og hvordan denne økningen kan tenkes å bestå også etter at sanksjonene er hevet. I kapittel 4 oppsummeres de sentrale aspektene i oppgaven. | nor |