| dc.description.abstract | Etterspørselen etter gass er ventet å øke betydelig over hele verden de neste tyve årene. Dette har flere årsaker, der de viktigste er at gass er mer anvendelig i elektrisitets- og energiproduksjon enn tidligere, samtidig som gass er mer miljøvennlig ved forbrenning enn andre fossile brensler. I EU området er det forventet en dramatisk økning i importbehovet som følge av den økte etterspørselen, samtidig som egen produksjon reduseres.
Det er gjerne store avstander fra importlandene til produksjonsfeltene, i tillegg til at de lettest tilgjengelige feltene gjerne utvinnes først. Dette betyr at gass må transporteres over stadig større avstander fra produksjonsfeltene. Gass transporteres hovedsaklig enten via rør eller nedkjølt i store tankskip, som LNG (Liquefied Natural Gas), der rør er den dominerende formen. Pga de fysiske og kostnadsmessige begrensningene som ligger i gasstransport har gassmarkedene i verden tradisjonelt vært avgrensede regionale markeder, der handelen har vært basert på langsiktige kontrakter og rigid.
Utviklingen av transportkostnadene vil dermed være en viktig faktor i det fremtidig europeiske gassmarkedet, men også for mulighetene til utviklingen av et globalt gassmarked.
I denne oppgaven tar jeg for meg kostnadsutviklingen for LNG-transport og utviklingen av LNG markedet. Med LNG-transport forstås en treleddet kjede; nedkjøling av gassen til væskeform (kondensering), skipstransport og importterminaler for regassifisering. Kapitalkostnadene ved byggingen av nedkjølingsanleggene er det dominerende kostnadselementet i LNG transporten, og analysen blir derfor avgrenset til dette. Til å beskrive kostnadsutviklingen forsøker jeg å estimere læringskurver for LNG anlegg, en sammenheng mellom spesifikke investeringskostnader og kumulativ installert produksjonskapasitet globalt.
Kostnadsdataene som er benyttet er totale prosjektkostnader for bygging av nye anlegg og evt. senere utvidelser av disse. Tallene er basert på opplysninger fra en rekke ulike kilder; bla. IEA, EIA, andre offentlige institusjoner, og en rekke tidsskrifter og nyhetstjenester. Kapasitetene for de enkelte anlegg er kjente størrelser oppgitt av bla. IEA.
Resultatene blir deretter drøftet mht. hva slags forløp man kan forvente ut i fra teori for læringskurver, og forsøkt forklart mht. teknologisk og markedsmessig utvikling for LNG transport.
Estimeringen av læringskurvene for LNG kjøleteknologien har vist at det har vært en signifikant kostnadsreduksjon for denne teknologien, og at dette forløpet lar seg utrykke ved tradisjonelle læringskurver. Funnene tilsier en reduksjon på 53% per dobling av installert kapasitet for nye anlegg og 38% for utvidelser av eksisterende anlegg, som er de to hovedkategoriene i analysen. Resultatene indikerer også en betydelige kostnadsreduksjoner frem mot 2010. Kostnadsreduksjonen kan tilskrives flere forhold, både forhold knyttet til interne læringsprosesser i vid forstand, og eksterne forhold, blant annet knyttet til endringer i markedsforholdene.
Til slutt gjør jeg et kort forsøk på å lage projeksjoner for fremtidige totale leveringskostnader for LNG fra ulike produsenter levert Spania, basert på de forventede kostnadsreduksjonene og forutsetninger om hvordan disse påvirker de totale kostnadene.
Hovedkonklusjonene er at kostnadsreduksjonene kan endre kostnadsforholdet mellom rørtransport og LNG isolert sett, og kan dermed åpne for innpass i nye markeder. Sammen med andre fundamentale endringer i LNG markedet gjør dette at utviklingen ventes å gå i retning av større integrasjon av Stillehavsmarkedet og Atlanterhavsmarkedet, bla. ved utviklingen av et LNG spotmarked.
Det virker dermed rimelig at det gjensidige samspillet mellom omstillingene i LNG markedet, teknologisk utvikling og utviklingen av energimarkedene generelt bidrar til en globalisering av gassmarkedet, der gassprisene på lengre sikt konvergerer mot en verdensmarkedspris. For Europa skulle dette øke tilgangen på gass gjennom flere nye aktører, samtidig som prisene vil bestemmes av flere faktorer enn tidligere, og dermed representere en større usikkerhet.
Oppgaven er skrevet som et studentengasjement i Forskningsavdelingen, gruppe for petroleum og miljø, Statistisk sentralbyrå. Knut Einar Rosendahl har vært veileder.
MS Excel 2000 er brukt til de statistiske utregningene. | nor |