| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne oppgaven ser jeg på venturekapitalfinansiering av nyetableringer.
En entreprenør eller en bedrift som skal starte et prosjekt har blant annet muligheten til å finansiere et prosjekt ved lån, egenkapital eller en kombinasjon av begge. Nystartede bedrifter eller bedrifter i oppstartfasen står ofte overfor særlig alvorlige informasjonsproblemer. De har ingen fortid som kan gi signaler til investorer om fortjenestepotensialet. Risikoen for tap er stor for en entreprenør som har en ide eller et produkt, og vil starte opp for seg selv for å utvikle og kommersialisere denne ideen. Når nye markeder er pekt ut er det ikke sikkert at det nye produktet vil appellere til kundene.
Dette fører til at mange nyetableringer vil ha vanskeligheter med å fremskaffe kapital til sine prosjekter. De må henvende seg til en annen aktør i markedet enn banken og børsen.
Da kan investeringsselskaper som venturekapitalselskaper være aktuelt. De har spesialisert seg på å finansiere nyetableringer.
En entreprenør i et nystartet prosjekt kan møte flere problemer enn det å fremskaffe kapital. Han skal være leder, bygge opp en stab med medarbeidere og skaffe seg et kontaktnettverk. Entreprenøren har ideen, men mangler kapital og kommersiell erfaring.
Ventureselskapene bidrar ikke bare med kapital, men også kompetanse. Ved hjelp av den erfaringen ventureselskapene har, er de i en posisjon til å hjelpe porteføljebedriften med å vokse fortere og bli større.
I oppgaven skal jeg se på hvordan venturekapitalfinansiering av nyetableringer foregår, og hva slags innsats de bidrar med utover finansiering. Jeg vil se på forskjeller mellom lånefinansiering og venturekapitalfinansiering.
I kapittel 1 beskriver jeg bedriftens finansieringsformer, egenkapital og gjeld. Jeg vil beskrive forskjellig typer av disse og hvilke kombinasjonstyper av egenkapital og gjeld som er vanlig.
Deretter beskriver jeg i kapittel 2 kapitalmarkedet der jeg skiller mellom kredittmarkedet og egenkapitalmarkedet. Markedene fungerer som et formelt kontaktnett der bedrifter og privatpersoner med behov for kapital kan komme i kontakt med personer og bedrifter med behov for å plassere kapital.
Kapittel 3 tar for seg venturekapital. Først definerer jeg noen begreper som er mye brukt og deretter forklares forskjellige stadier i venturekapitalfinansieringen. Dvs, hvordan venturekapitalselskapet skaffer midler, hvordan det er organisert, hvilke faser det må igjennom ved utvelgelse av prosjektet det skal finansiere, og finansieringsfasene frem til en eventuell markedsintroduksjon. Jeg tar også opp typer venturekapital.
Til slutt i dette kapittelet ser jeg på innsats og rolle venturekapitalisten har utover å finansiere prosjektet, og prosjektets avkastningskrav. Blant annet kan venturekapitalisten ha en strategisk-, nettverk- og sosial/støttende rolle. Hvilken effekt disse kan ha på utfallet av prosjektet blir tatt opp i kapittel 4 som omhandler modellen.
I kapittel 4 setter jeg opp en modell for entreprenørens valg av finansiering, om han vil velge å søke venturekapitalfinansiering eller søke lån i en bank. Jeg ser på tilfeller hvor det ene er foretrukket fremfor det andre.
Modellen strekker seg over to perioder, hvor entreprenøren har mulighet til å redusere underskuddet/tapet i periode to ved å yte ekstra innsats. Venturekapitalisten trekker seg ut etter periode 1 dersom prosjektet er mislykket.
Jeg ser først på hvilke finansieringsformer som gir entreprenøren størst incentiver til innsats i hver periode, og om innsats fra venturekapitalisten påvirker entreprenørens valg av.
Innsatsene i denne modellen påvirker sannsynligheten for suksess av prosjektet. Jo høyere innsats, jo høyere er sannsynligheten for at prosjektet lykkes. I denne modellen bestemmer sannsynlighetsfunksjonen om innsatsene til venturekaptialisten og entreprenøren påvirker hverandre, dvs om innsatsen er komplementære, alternative eller uavhengige, Jeg beskriver også noen eksempler på sannsynlighetsfunksjoner som gir ulike typer avhengighet mellom innsatsene til entreprenøren og venturekapitalisten.
Til slutt i kapittel 5 ser jeg på hvilke faktorer som er med på å bestemme om entreprenøren velger å søke venturekapitalfinansiering eller lånefinansiering. Det viser seg at i modellen, så er venturekapitalistens innsats, under visse betingelser, med på å øke sannsynligheten for suksess av prosjektet. Dette som betyr at forventet profitt for entreprenøren kan bli større ved venturekapital-finansiering enn ved lånefinansiering. En høy utlånsrente fører også til at venturekapitalfinansiering blir foretrukket. | nor |