| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Hovedproblemstillingen i denne oppgaven er: Kan vi si noe om velferdsbidrag fra nye goder, varer og tjeneseter. Oppgaven har to hoveddeler. Den første delen, kapittel 2, er en redegjørelse og vurdering av ulike teorier/tilnærminger som muliggjør velferdsbetraktninger når nye goder/varer introduseres. I den andre delen, kapittel 3, redegjøres det for et praktisk forsøk på en velferdsbetraktning, konsumprisindeksen (Heretter KPI), om denne er i stand til å fange opp velferdsbidragene fra nye goder og hva som eventuelt kan gjøres for å forbedre denne velferdsbetraktningen.
Utviklingen av nye varer og tjenester, eller kvalitetsendring i eksisterende varer og tjenester, er en prosess som pågår kontinuerlig. Ved introduksjon av ”disse” på markedet kan konsumentene over tid få tilfredstilt behovene sine på en måte som de ikke kunne før introduksjonen. For eksempel: En varegruppe som har vært sterkt preget av kvalitetsendringer er computere. Maskinenes evner hva angår kapasitet, hastighet har utviklet seg i et enormt tempo. Ved sammenligning av en pc til15000 kroner i dag og for fem år siden, vil en se at (til tross for lik nominell pris) den nye maskinen har større kapasitet, er raskere og i stand til å kjøre tyngre programmer. Men hvordan skal vi betrakte denne velferdsendringen? Kan vi si noe om hvordan det har påvirket vår levestandard, at vi faktisk kan gjøre mer og har flere muligheter med den nye pc´en?
Hvorfor er dette interessant? For å kunne si noe om aggregert produksjon i et land, produktivitet, økonomisk vekst eller eller sammenligning av konkurranseevne mellom land. trenger man et mål på aggregert prisnivå og endring i dette.
Betydningen av å finne gode mål på det aggregerte prisnivået kommer klart frem av Boskin kommisjonens rapport fra 1998. “Accurately measuring prices and their rate of change, inflation, is central to almost every economic issue. There is virtually no other issue that is so endemic to every field of economics”. Et troverdig mål på aggregert prisnivå trengs til alle økonomisk-statistiske data som anvender prisindekser for å få frem de reelle størrelsene. Våre mål på disse reelle størrelsene er ikke bedre enn den prisindeksen som brukes.
For eksempel: Det å lage et nominelt estimat på aggregert produksjon er relativt ukomplisert, men også nokså uinteressant fordi vi er interessert den reelle produserte mengde. For å kunne si noe om aggregert realproduksjon, må vi derfor finne fram til et aggregert prisnivå for samfunnet som helhet. For å kunne si noe om økonomisk vekst og produktivitet, trenger vi tall for aggregert produksjon, og dermed også for et aggregert prisnivå.
Begrepet aggregert prisnivå har stor praktisk relevans; for eksempel ved lønnsoppgjør og justering av pensjoner, slik at kjøpekraften ikke reduseres over tid. Praktiske eksempler på aggregerte priser som benyttes i ulike politisk/økonomiske situasjoner er konsumprisindeksen (heretter KPI), produsent- og engrosprisindeksen, boligpris- og byggekostnadsindeksen etc.
En konsumprisindeks har til formål å si noe prisutviklingen på en kurv av varer som er ”viktige” for konsumentene. Varesammensetningen/vektingen i KPI skal gi uttrykk for en referanselevestandard. KPI sier derfor noe om utgiftsendringen som må til for å kunne opprettholde et forbruk av en gruppe varer over tid. KPI er mao. et forsøk på en velferdsbetraktning. På bakgrunn av dette brukes KPI som en´ estimator på endring i det aggregerte prisnivået.
Den velferdsbetraktningen KPI er en estimator for, er problematisk når de goder konsumentene kan velge mellom endres, byttes ut med et annet gode eller fjernes. Dvs. KPI beskriver ikke på en tilfredsstillende måte det vi ønsker at den skal si noe om. Presisjonen til alle tallstørrelsene (aggregert produksjon, produktivitet og økonomisk vekst) som gjør bruk av KPI, risikerer å lide under dette . En rekke økonomisk statistiske data risikerer å bli skadelidende fordi KPI ikke fanger opp velferdsbidrag fra nye goder. På grunn av at disse dataene har stor betydning ved en rekke økonomisk-politiske vurderinger og beslutninger, er det av interesse å kunne si noe om velferdsbidrag fra nye goder. Vi ser med andre ord at det som i utgangspunktet er et teoretisk problem (hvordan måle velferdsbidragene fra nye goder), også har veldig stor praktisk betydning. | nor |