Kapitalmobiliteten i Norge

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å belyse utviklingen i kapitalmobiliteten mellom Norge og utlandet etter 1950. Jeg tar utgangspunkt i korrelasjonen mellom sparing og investering som et må l på graden av kapitalmobilitet. Tidligere studier viser ofte en lav grad av mobilitet, mens oppfatningen blant mange økonomer ofte er den motsatte.

Kapittel 2 tar for seg ulike sider ved kapitalmarkedet generelt og kapitalmobilitet spesielt, og forholdet mellom sparing og investering.

I kapittel 3 tar jeg for meg teorien til Feldstein og Horioka som var pionerer på området når det gjelder denne måten å måle kapitalmobilitet på. De gjennomførte en regresjon av investeringsraten på spareraten, og fikk resultater som de tolket som lav kapitalmobilitet. Undersøkelsen til Feldstein og Horioka ble gjort på 21 OECD-land i perioden 1960 til 1974 og det var deres artikkel som inspirerte til arbeidet med denne hovedoppgaven. Det kan være nødvendig å undersøke egenskaper ved tidsserie-data når man gjør en slik empirisk analyse, og kapittel 4 tar for seg de delene av økonometrien som kan være aktuelle.

I oppgavens 5. kapittel presenteres særlig de endringene som fant sted med hensyn på kapitalkontrollen på 1980-tallet og de norske dataseriene presenteres og forklares.

Den empiriske analysen gjøres i kapittel 6. Der tar jeg for meg hele perioden fra 1950 til 1999 og enkelte underperioder. Jeg finner blant annet ut at det for de norske dataene kan være ugyldig å benytte en vanlig regresjonsanalyse, i noen perioder, da det kan være uforenlig med dataenes tidsserie-egenskaper. Videre finner jeg en tendens til at det ikke eksisterer noe kointegrasjon mellom de to variablene. Dette kan være en forutsetning for å se på forholdet mellom de to variablene som mål på kapitalmobilitet. For utvalgsperiodene 1970 til 1999, og 1950 til 1980, ser jeg på en vanlig regresjonsanalyse da begge seriene har stasjonære egenskaper i disse tidsrommene.

Kapittel 7 inneholder noen oppsummerende og avsluttende betraktninger.

Etter referanselisten er et appendiks presentert med datamaterialet som er benyttet. Oppgaven er i sin helhet skrevet i Scientific Work Place og den empiriske analysen er gjort i PcGive, versjon 9.0.