Prissetting for sluttbrukerne i det norske kraftmarkedet

Abstract

Denne oppgaven analyserer noen av de faktorene som er med på å bestemme prisen på elektrisk kraft i sluttbrukermarkedet. Normalt vil man tenke at sluttbrukerprisen blir bestemt av tilbud og etterspørsel etter elektrisk kraft, og det blir den hovedsaklig også. Vi vet at kraftprisen fluktuerer i henhold til sesong, vannfyllingsgrad i magasiner osv. Dette er i all hovedsak bestemmende for kraftprisen på kraftbørsen Nord Pool, men hva skjer når energien skal selges videre til sluttbruker? I sluttbrukermarked, som myndighetene forsøker å gjøre mest mulig åpent for konkurranse, er det der slik at vi bare betaler leverandørenes faktiske kostnader oppå spotprisen fra kraftbørsen?

Konsumentene møter et stort antall leverandører i sluttbrukermarkedet. De må forholde seg til både nett- og kraftleverandør, og de må ta beslutninger om hvor de skal kjøpe strømmen sin fra. For å ta de beste beslutningene, det vil si skaffe seg den gunstigste kraftavtalen, kreves det at konsumentene setter seg inn i hvordan sluttbrukermarkedet for kraft fungerer. Konsumentene må både velge mellom forskjellige kraftleverandører og forskjellige avtaler. Markedets oppbygning skal være til konsumentens beste, men er konsumenten selv en bremsekloss i dette markedet? Hvis konsumentene ikke tar de bevisste valgene de må for å få en gunstig kraftavtale, hva skjer i markedet da? Alle får kraft, og alle må betale for den kraften. Men konsumentene kan være med å bestemme hvor mye de vil betale ved å kjøpe kraft fra billige leverandører. Det er forskjellige priser i markedet, og prisene kommer av at det er mulig å få solgt kraft til denne prisen. Vi forventer jo at leverandørene er profittmaksimerende. Oppgavens mål er å se på hvordan leverandørene oppfører seg overfor konsumenten. Med det mener vi hvordan leverandøren setter sine priser. Vi ser på hvordan kraftkontraktene er utformet og vi ser på konsumentenes oppførsel i markedet.

Oppgaven tar først et raskt blikk på historien til det norske sluttbrukermarkedet. Vi ser deretter på tilstanden og utviklingen i markedet, hvilke aktører som opererer der og deres markedsmakt. Det innledende kapitlet avsluttes med å se på hvordan prisene har utviklet seg og om vi kan måle profitten i markedet. Deretter tar vi i kapittel 3 for oss de ulike kontraktene som tilbys konsumentene i sluttbrukermarkedet. Kapittel 4 er teorikapitlet der vi ser på ulike teorier innen prisdiskriminering og byttekostnader. Tilslutt samles analysen fra de to foregående kapitlene i kapittel 5 når vi ser på det norske sluttbrukermarkedet i lys av teorien.

Oppgaven finner flere eksempler som tyder på at noen kraftleverandører har markedsmakt. Og at disse holder et høyere prisnivå enn andre kraftleverandører.