| dc.description.abstract | Innledning og sammendrag
I avtalen om pensjonsreform (Innstilling fra finanskomiteen om pensjonsreform, Innst.S.nr.195 (2004-2005)) står blant annet følgende; ”... dagens pensjonssystem (stimulerer) for lite til arbeid” og ”Folketrygdens alderspensjon må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller”. Vi forstår av dette at våre folkevalgte i aller høyeste grad er oppmerksomme på at det er nødvendig å foreta en avveining mellom hensynet til omfordeling og ønsket om størst mulig effektivitet i utformingen av et nytt pensjonssystem. Jo mer en ønsker å kompensere dem som av ulike grunner har hatt lave inntekter i yrkesaktiv alder, desto svakere blir incentivene for å arbeide. Det er derfor avgjørende å finne et riktig balansepunkt mellom to motstridende hensyn, og i den forbindelse er det et behov for kunnskap om fordelingen av pensjonsgivende inntekt (PGI), som er den viktigste kilden til fordeling av pensjonsrettigheter. Denne oppgaven er ment som et bidrag til økt kunnskap om fordelingen av pensjonsgivende inntekt i Norge (heretter omtalt som ”inntektsfordelingen”) og om kilder til ulikhet i pensjonsgivende inntekt. Jeg ønsker å belyse ulike sider av inntektsfordelingen, med særlig fokus på lave inntekter .
Det er vanskeligere å gi gode normative begrunnelser for å utjevne inntektsforskjeller som er skapt av individers avveininger mellom fritid og konsum enn det er å begrunne utjevning av inntektsforskjeller som i mindre grad kan anses som selvvalgte. Innledningsvis tar jeg derfor for meg inntektsfordelingen for 2001, og jeg forsøker å danne et inntrykk av hvordan inntektsfordelingen i ett enkelt år påvirkes av forhold som ikke har med lønnsforskjeller å gjøre. Et sentralt spørsmål er hvor stor del av ulikheten i inntekt som kan sies å være et resultat av individers avveining mellom arbeid og fritid, og hvor stor del som skyldes ufrivillig deltid eller ledighet. I et pensjonspolitisk fordelingsperspektiv er det dessuten liten grunn til å være bekymret over inntektsforskjeller som allerede kompenseres i pensjonssystemet. Jeg skiller derfor mellom personer som opptjener pensjonspoeng utenom inntekten (enten på grunn av omsorg for små barn, studier eller avtjening av verneplikt), og personer som ikke gjør det. Jeg finner at omsorgsarbeid, frivillig deltid og selvvalgt ikke-deltakelse kan forklare inntil 1/3 av inntektene under 4G, og at gruppen som står helt uten pensjonsgivende inntekt reduseres med 60% når det i tillegg er justert for bortfall av inntekt som følge av studier eller avtjening av verneplikt.
Overgangen fra en ”besteårsregel” og til en ”alleårsregel” innebærer at samtlige år i yrkesaktiv alder vil telle som grunnlag for beregning av alderspensjon, mens det tidligere bare var de tyve beste årene av den enkeltes yrkeskarriere som ble lagt til grunn. Dette betyr at ett enkelt år med lav inntekt kan få større betydning for den enkeltes utbetaling av alderspensjon enn før, samtidig som et livsløpsperspektiv er svært relevant, fordi det er den enkeltes fullstendige inntektshistorie som avgjør pensjonsutbetalingene. I denne sammenhengen kan det argumenteres for at studier av livsløpsinntekter ville være en god innfallsvinkel. Jeg har imidlertid valgt å benytte årsinntekter fra noen utvalgte år – dels fordi jeg anser disse som rimelig representative for livløpsinntekter, og dels fordi disse gir god informasjon om den enkeltes inntektspotensiale. Jeg begrunner dette nærmere i kapittel 3.
I kapittel 4 drøftes kort noen av egenskapene til to ulikhetsmål; variasjonskoeffisienten og Gini-indeksen. Jeg beregner deretter variasjonskoeffisienten og Gini-indeksen for kvinner og menn i aldersgruppen 30 – 45 år over perioden 1971 til 2003. Dette gir et inntrykk av hvordan inntektsfordelingen i Norge har blitt endret over drøye tredve år. For perioden sett under ett viser både variasjonskoeffisienten og Gini-indeksen at ulikheten er kraftig redusert blant kvinner, ulikheten blant menn har økt noe, mens ulikheten samlet sett har vært ganske stabil. For å fokusere på forskjeller mellom kvinner og menn beregner jeg også gjennomsnittlig inntekt for kvinner som andel av gjennomsnittlig inntekt for menn, for hvert år og over hele perioden.
Til tross for at hvert enkelt år i yrkesaktiv alder (for noen) vil få økt betydning for pensjonsutbetalingene etter innføring av pensjonsreformen, så vil det naturligvis fortsatt være slik at lengre perioder med lav (eller ingen) inntekt får større konsekvenser for den enkeltes velferd enn korte perioder. Det er liten grunn til å gripe inn overfor ulikhet i transitoriske inntekter, i den forstand at det er persistente inntektsforskjeller som får (størst) betydning for forskjeller i pensjonsutbetalinger. Jeg ønsker derfor å kartlegge om persistensen av lavinntektsperioder er forskjellig for ulike kohorter, og om det er vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn. I den forbindelse etableres to paneler i kapittel 5. Ett består av kvinner og menn født i 1941, og ett består av kvinner og menn født i 1959. Disse følges i 15 år, fra de er 30 og til de er 44 år, og jeg observerer i første omgang antall år med lav inntekt (og antall år uten inntekt). Jeg finner tildels store forskjeller mellom kohortene, og spesielt har kvinner i den yngste kohorten langt færre år med lav inntekt enn kvinner i den eldste.
Panelene benyttes videre til å beregne mobilitetsmatriser, hvor den enkeltes plassering i matrisen avgjøres av sammenhengen mellom inntekt i år t og inntekt i år t+1. Som et mål på generell mobilitet har jeg valgt å bruke traseindeksen, og videre benytter jeg matrisene til å beregne betingete sannsynligheter; sannsynligheten for lav inntekt i år t+1, gitt lav inntekt i år t. Et noe overraskende funn er at inntektsmobiliteten for 30-åringer var størst for den eldste kohorten, men mobiliteten faller mer med alder for den eldste enn den gjør for den yngste kohorten.
Jeg har brukt SAS 9.1.3 til alle beregninger. | nor |