Konkurranse på jernbanenettet i Norge

Abstract

Denne oppgaven tar for seg problemstillingen om den norske jernbanedriften skal konkurranseutsettes på lik linje med enkelte andre land. Jeg ønsker å kartlegge de effektene man kan regne med å se dersom man åpner opp for konkurranse på jernbanenettet i Norge. Det fysiske jernbanenettet er fortsatt på statens hender gjennom eierskapet i Jernbaneverket. Jernbaneverket selger tilgang til sporet til de aktører som er interessert i å bruke det. Allerede per dags dato er det flere aktører enn NSB BA som kjøper slik sportilgang eller ”sporgoder” fra staten gjennom Jernbaneverket. Prisen for dette godet er kjøreveisavgiften. Dette omhandles nærmere i oppgaven. Tanken er at etter hvert skal flere og flere få tilgang til jernbanesporene slik at man får realisert en konkurransesituasjon. Bakgrunnen for dette er såvidt jeg kan se første velferdsteorem som sier at enhver Pareto-optimal situasjon kan nås gjennom en frikonkurranseløsning.

En av de største utfordringene har vært å forholde seg nøytralt og å ha et objektivt syn på problemstillingen gjennom den tiden jeg har arbeidet med temaet. Som jernbaneentusiast ønsker jeg mer utstrakt bruk av tog her i landet. Som økonom må man naturligvis ta mål av seg til å sørge for at samfunnet innordnes på en effisient og samfunnsøkonomisk optimal måte. Det vil si at dersom det er lavere kostnader på marginen forbundet med å besørge transport av gods og passasjerer med alternative kjøretøy, skal disse brukes i stedet for tog. Poenget med denne oppgaven er tross alt å finne ut hva som vil være optimal drift av norsk jernbane sett i et samfunnsøkonomisk lys.

Under hovedproblemstillingen med åpning for konkurranse vil det være grunnlag for å ta for seg en rekke andre underliggende problemstillinger, som for eksempel hva det optimale antall aktører på dette markedet vil være, og også hva som vil være optimal pris, henholdsvis bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Det er også interessant å se på aspektet med jernbanens komparative fortrinn i forhold til andre transportområder, spesielt med tanke på miljøvennlighet. Om Jernbaneverket kan prisdiskriminere de kundene som ønsker tilgang på sporet er også et underliggende tema det er interessant å kaste et blikk på. Videre vil en differensiering av kjøreveisavgiften være med på å sikre optimal utnyttelse av nettverket. Fokus på sikkerhet er også viet et kapittel i oppgaven. Ut fra den spillteoretiske analysen i kapittel 5 fant jeg at Jernbaneverket bør være interessert i å ha så mange aktører på sporet som kapasiteten på nettverket tillater dersom transportselskapene konkurrerer i kvantum. For tilfellet med priskonkurranse foretakene imellom er det tilstrekkelig med to bedrifter i teorien. Jeg utvider imidlertid modellen og innfører realistiske forutsetninger om at NSB vil være et annerledes selskap enn små nykommere på markedet. Gitt en kapasitetesbegrensning vil man likevel kunne observere ulike priser og at aktørene deler markedet mellom seg.

Kapittel 1 tar for seg selve oppgaven; litt om hvordan den er bygget opp, hva jeg har jobbet med og så videre. Dette kapittelet er mye likt dette sammendraget, men mer utfyllende. Jeg har også valgt å ha et kapittel som tar for seg litt historikk om jernbane. Dette er både for å ha en naturlig introduksjon til oppgaven, men også for at alle skal kunne sette seg inn i temaet og lettere forstå problemstillingen. Også ikke-økonomer eller folk uten særlig innblikk i transportøkonomi og samferdselsproblematikk. Jeg mener det er viktig å innse hvorfor jernbanen kom til landet, og hvilke implikasjoner dette har hatt –både ringvirkningene på samfunnet og hvordan jernbanen har dannet et grunnlag for økonomisk vekst.

Bakgrunnen for denne oppgaven er altså samtaler med NSB BA, Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket. Oppgaven skrives først og fremst i regi av Jernbaneverket, men tanken er at den skal være åpen for alle som kan ha nytte av å lese den. Prosjektet er gjennomført av meg med hjelp fra kontaktpersonene i Jernbaneverket og ikke minst veileder ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Jeg har også fått hjelp fra NSB BA, Samferdsels-departementet, Transportøkonomisk Institutt (TØI), SSB, Konkurransetilsynet og en del enkeltpersoner. Disse er for øvrig nevnt bakerst etter litteraturlisten. De nevnte har også vært behjelpelig med blant annet tilgang på datamateriale eller empiri i den grad jeg har brukt dette i resonnementene. Oppgaven skrives med det mål for øyet å kunne bidra til arbeidet med den høringsrunden som er i gang mellom ulike instanser, spesielt mellom Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet.

En stor del av arbeidsdagen til en økonom går med til å lese offentlige dokumenter og sette seg inn i saker man skal arbeide med. Det var derfor svært lærerikt på mer enn én måte å jobbe med denne oppgaven. Jeg har måttet sette meg inn i temaet ved å ”lese meg opp” på et kunnskapsnivå som var tilstrekkelig til å kunne skrive om temaet. Jeg håper at du som leser vil ha et utbytte av de neste sidene, og at du vil sitte igjen med et overblikk og en forståelse av problematikken når du legger fra deg denne lille trykksaken.