Migrasjon og økonomisk rasjonalitet. : En studie av flyttestrømmen mellom Norge og utlandet.

Abstract

Migrasjon og økonomisk rasjonalitet Temaet for denne oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som kan forklare migrasjon og returmigrasjon. Det vil bli lagt vekt på å forklare flyttestrømmene ut i fra en økonomisk tilnærming. Spesielt vil jeg se på hva som kan forklare emigrasjon til Norge og returmigrasjon fra Norge.

At jeg bruker en økonomisk tilnærming innebærer at jeg analyserer migrasjon som et resultat av internasjonale variasjoner i økonomiske faktorer. Med denne innfallsvinkelen blir migrasjon i denne oppgaven å betrakte som arbeidsmigrasjon. Hovedmodellen innenfor økonomisk migrasjonsteori er human kapital modellen: Individet maksimerer sin neddiskonterte livsinntekt og flytter hvis det er den optimale avgjørelsen. Det vil si dersom inntektene ved å flytte er høyere enn kostnadene. Human kapital teorien ble presentert av Gary S. Becker (1964). Larry A. Sjaastad introduserte så denne teorien til migrasjonsfeltet. I denne oppgaven vil jeg anvende en versjon av human kapital modellen som George Borjas og Bernt Bratsberg presenterte i 1996. I denne modellen tar man hensyn til at de internasjonale inntektsforskjellene individene står overfor blir bestemt av variasjoner i gjennomsnittsinntekten og inntektsfordelingen mellom land.

Oppgaven har en teoretisk og en empirisk del. Poenget med den teoretiske analysen er å utlede hypoteser om hvordan utvalgte variabler som avstand og forskjeller i arbeidsledighet, inntekt og inntektsfordeling påvirker migrasjonsmønsteret mellom ulike land. I den empiriske delen tester jeg hypotesene. Spesielt analyserer jeg migrasjon til og fra Norge i årene 1991 og 1996. Datamaterialet som benyttes er på makronivå, mens den teoretiske modellen analyserer migrasjon på mikronivå. De aggregerte variablene må dermed tolkes som et uttrykk for individuelle forventninger.

Resultatene gav ingen entydig signifikante svar, men tenderte til å gi støtte til hypotesene om at migrasjon er negativt avhengig av kostnadene ved å migrere og negativt avhengig av inntektsfordelingen mellom land. Testingen av hypotesen om at returmigrasjon er positivt avhengig av differansen i gjennomsnittlig inntekt mellom hjemlandet til migranten og Norge gav entydig bekreftende resultater. Det viste seg også at immigrasjon til Norge også tenderte til å være positivt avhengig av denne differansen. Dette var ikke i tråd med hypotesen.

Analysen gav ingen klare resultater. Det er ingen tvil om at mine estimater av flytterater og mål på inntektsspredning er forbundet med store feilkilder. Det er også grunn til å tro at modellen blir for generell. Det er rimelig å tro at beslutningsprosessene vil være ulike, avhengig av hvor lang avstanden er, både geografisk og kulturelt, til Norge. En mer dyptgående analyse hvor man i større grad gjør bruk av mikrodata vil sannsynligvis gjøre estimatorene mer nøyaktige og presise, og dermed også kanskje gi mer støtte til hypotesene.