| dc.description.abstract | Norge har mye skog, og skogbruket representerte lenge en viktig
næring. Reguleringene av skogbruket har derfor vært rettet inn mot å
videreutvikle næringen, og å sikre at ressursforvaltningen var
langsiktig nok. Men skogen er ikke bare trær som skal bli papir eller
planker. Skogen er også livsmiljøet til en rekke arter. Den
representerer også mulighet for rekreasjon og en rekke andre
goder. Fordi produksjon av tømmer går på bekostning av mange av disse
artene, er det viktig å legge om forvaltningen til i større grad å ta
hensyn til produksjonen av disse andre godene.
Det er flere forhold som kompliserer miljøregulering av
skogbruket. For det første er eierstrukturen kjennetegnet ved at det
er veldig mange eiere som sitter på små eiendommer, og noen store
eiere. Det er også viktig å nevne at det krever stor innsats å
kartlegge og kontrollere alle disse eiendommene. Det er altså
vanskelig å få informasjon om hvilke verdier som finnes i de
forskjellige områdene til enhver tid. Dette kan gjøre at det er
vanskelig å bruke tradisjonelle incentivbaserte virkemidler.
Parallelt med den økte miljøbevisstheten ser vi at en ny type
reguleringer, frivillige tilnærminger (voluntary approaches) griper om
seg på mange områder. Dette er reguleringer som har det til felles at
de har et frivillig element i seg, i det minste i forhold til
deltakelse. Ideen er at bedriften tjener på å framstå som
miljøvennlig, ihvertfall i det lange løp. Mange forhold kan imidlertid
bidra til at det kan være vanskelig for bransjen e.l å få slike
ordninger til å fungere uten hjelp fra myndighetene.
Frivillige eller forhandlede avtaler (FA) sorterer under denne
gruppen. Dette er avtaler der myndighetene og representanter for f.eks
en bransje eller en gruppe bedrifter inngår en avtale som spesifiserer
miljøtiltak disse skal gjennomføre. Dette kan gå på ting foreningen
forplikter seg til og/eller hva det enkelte medlem skal gjøre. I Norge
har vi Levende Skog som er en sertifiseringsordning for skog. Dette er
ikke en egentlig en FA fordi myndighetenes rolle er veldig
begrenset. I oppgaven ser jeg prinsippielt på hvordan FA kan fungere
som virkemiddel. Spesielt ser jeg på to problemstillinger:
i) Hvilke kriterier som frivillige avtaler må oppfylle hvis disse skal
egne seg som miljøvirkemiddel i skogbruket?
ii) I hvilken grad disse kriteriene vil være oppfylt?
Det første punktet besvares i stor grad i kapittel 3 og 4. Mens det
andre punktet diskuteres løpende gjennom oppgaven og i kapittel 5.
Man må se på FA i forhold til den rollen en vil at dette virkemiddelet
skal ha. I oppgaven argumenterer jeg for at usikkerheten som er
knyttet til resultatet av denne typen regulering gjør at den bør
reserveres områder som ikke er så verdifulle. Dette understreker at en
må se hele forvaltningen av skogbruket under ett.
I oppgaven framstiller jeg forholdet mellom partene; myndighetene,
miljøvernsiden og næringen (består av en skogeierforening og
skogeier) som et sekvensielt spill med asymmetrisk informasjon. Jeg
ser bort fra skjult informasjon (type), og konsentrerer meg om skjult
handling, noe som gir rot til moralsk hasard. Partene forhandler fram
og inngår en avtale. Deretter gir avtalens innhold resultatet: Om noen
vil akseptere avtalen, og om de vil overholde den, hvis de deltar. Jeg
deler opp spillet i tre enkeltspill: Forhandlingene, utføringen og
kontrollspillet. Dette løses nedenfra og opp, med øye for at
resultalet skal bli en god miljøavtale. Derfor begynner jeg med
kontrollspillet som må være løst for at noen skal overholde
avtalen. Deltakelsen blir bestemt av hvilke alternativer som finnes
utenfor avtalen, og hvilken forventet nytte avtalen gir. Her ser jeg
først på mulighetene for samarbeid, for så å analysere spillet i et
prinsipal-agent-rammeverk. Til sist ser jeg mer uformelt på hvilke
forhold som kommer inn i forhandlingene. Her kommer avtalen som helhet
inn, sammen med forhold som kan bestemme ambisjonsnivået generelt. Her
vil jeg særlig trekke fram miljøengasjementet hos kjøperne av virke
(evt deres kunder igjen) og myndighetenes vilje til å føre en streng
miljøpolitikk. Den største trusselen er nemlig at avtalen blir
innholdsløs.
Konklusjonen min på det siste spørsmålet avhenger veldig av hvilken
verden en mener en lever i. Hvis alternativet er ingen reguleringer,
og man har et kraftig markedspress, er det selvfølgelig en fordel for
miljøet å få en slik avtale på beina. Frivillige avtaler kan også være
en mulighet ellers også, ihvertfall som en midlertidig ordning. Man må
imidlertid være på vakt, særlig når det gjelder hvordan miljømålene
som settes fungerer i praksis, og at målene blir nådd i tilstrekkelig
grad. | nor |