| dc.description.abstract | Sammendrag
Norge overfor omstillingsproblemer som følge av nedgangen i investeringer i petroleumssektoren. Tilrettelegging for forskning og utvikling (FoU) og tilrettelegging for nyetableringer er begge viktige virkemidler for nyskapning i et land i omstillingsprosessen Norge står overfor i dag. Nyetableringer bidrar til et fleksibelt og effektivt marked og til en viss grad økt innovasjonsvirksomhet, og FoU bidrar til kunnskapsheving og forbedringer innen produksjon og prosesser.
På grunn av rollen nyetableringer vil spille for den norske økonomien og omstillingsproblemene landet står overfor, valgte jeg å fokusere på denne typen foretak i masteroppgaven. SkatteFUNN- ordningen er en av de største satsningene i Norge for å fremme FoU i næringslivet pr dags dato, og det er grunnen til at jeg tok for meg akkurat denne ordningen. Datamaterialet jeg benytter i analysen, består av alle aksjeselskap i industrisektoren i tidsperioden mellom 1995 og 2003. Dataene er hovedsakelig hentet fra en paneldatabase, utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå.. Programmet jeg har benyttet for å kjøre statistikken og gjøre analysen er hovedsakelig Intercooled Stata 9.1.
Det er to overordnede mål med oppgaven, og analysen er derfor todelt. Det ene målet er å vise utviklingen av nyetableringer i industrisektor mellom 1995 og 2003, og undersøke kjennetegn ved disse etableringene. Det andre målet er å undersøke om SkatteFUNN- ordningen er egnet for unge industriforetak og om ordningen virker i henhold til hensikten for disse foretakene. Dette gjør jeg ved å kartlegge kjennetegn ved de unge foretakene som søkte, og fikk godkjent SkatteFUNN i 2003, og vurderer dem i forhold til alle unge foretak i industrisektoren det året.
Problemstillingen er: "Hva kjennetegner nyetableringene i industrisektor som ble etablert mellom 1995 og 2003, og hva kjennetegner de unge industriforetakene som søkte SkatteFUNN i 2003?"
Når det gjelder den første delen av problemstillingen kom jeg fram til at det mellom årene 1995 og 2003 var en sterk økning i etableringsfrekvensen i industrisektoren. I 2003 var etableringsfrekvensen faktisk nesten det tredoble av hva den var i 1995. De nye foretakene etablerte seg hovedsakelig i næringer som har mye virksomhet i landet. Flest nyetableringer var i næringen treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet. Prosentandelen var for øvrig høyest i næringen gjenvinning, hvilket betyr at nyetableringene i kategorien gjenvinning utgjorde en stor prosentandel av totalt antall industriforetak i denne næringen. Nyetableringer oppsto hovedsakelig i næringer som er klassifisert som lite teknologiske, altså i næringer med lav forskningsintensivitet, men nyetableringene ble i større og større grad høyteknologiske mellom 1995 og 2003. Flest nyetableringer oppsto i næringer som klassifiseres som lite konsentrerte, altså i næringer som er typisk spredt over flere regioner. For øvrig observerte vi at det var en økning i den gjennomsnittlige etableringsfrekvensen i høykonsentrerte næringer; etableringsfrekvensen blant de høykonsentrerte næringene tredoblet seg over niårsperioden. Dette betyr at nyetableringene i større grad etablerte seg innenfor konsentrerte næringer, det vil si næringer som sannsynligvis befinner seg innenfor regionale klynger.
De nye foretakene i industrisektoren etablerte seg hovedsakelig i de store fylkene i Norge (Oslo, Rogaland, Hordaland og Akershus), og dette er også de regionene med størst andel av industrivirksomheten i landet. Fylkene i nord hadde lav etableringsfrekvens, men dersom man heller undersøkte prosentandelen nyetableringene i hvert fylke utgjorde av den totale industrisektoren i fylkene, var det Finnmark som skilte seg mest ut med høyest prosentandel. Regionene med høyest etableringsfrekvens er ikke definert som industrielt spesialiserte, med unntak av Oslo. Nyetableringene utgjorde en større andel av alle industriforetakene i løpet av perioden, men spesialiseringsgrad så ikke ut til å han noen innflytelse på denne prosentandelen. Videre, i fylkene med høy etableringsfrekvens var det lite støtte og tilskudd fra Innovasjon Norge. For øvrig så vi at Finnmark, som hadde størst prosentandel nyetableringer, også var fylket som mottok mest tilskudd pr innbygger, men dette skyldes nok distriktspolitiske hensyn.
Når det gjelder utdanningsnivået til de ansatte i nyetableringene, var det flest med inntil videregående skole som høyeste utdanningsnivå, men nyetableringene tiltrakk seg i større grad ansatte med høyere utdanning fram mot 2003. De fleste ansatte i nyetableringene hadde utdannet seg i retningen naturvitenskapelig, håndverksfag og tekniske fag, og de ansatte i nyetableringene med denne utdanningen utgjorde en relativt stor prosentandel i forhold til industrisektor generelt og i forhold til den generelle utdanningsprofilen i befolkningen.
Når det gjelder den andre delen av problemstillingen, kom jeg fram til at SkatteFUNN foretakene var gjennomsnittlig større enn de andre unge foretakene i 2003 i forhold til antall ansatte. Siden FoU virksomhet er ressurskrevende er ikke det et overraskende resultat. Næringene som var de typiske søkerne var produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr, produksjon av maskiner og utstyr, produksjon av medisinske instrumenter, presisjonsinstrumenter, optiske instrumenter, klokker og ur, produksjon av næringsmidler og drikkevarer, produksjon av andre transportmidler og produksjon av møbler og annen industriproduksjon. Forskningsintensiviteten var relativt lav i disse næringene, og dette kan bety at SkatteFUNN- ordningen tiltrekker seg næringer som kanskje ikke burde benyttet seg av ordningen. Et høyt konsentrasjonsnivå gir som sagt indikasjoner på at det er regional klyngevirksomhet, og det antas at innovasjonsgraden er høyere innenfor næringsklynger. Av den grunn skulle man tro at flere SkatteFUNN søkere kom fra konsentrerte næringer, men dette var ikke et klart resultat av analysen. SkatteFUNN søkerne var hovedsakelig fra medium konsentrerte næringer.
Unge SkatteFUNN søkere i 2003 befant seg hovedsakelig i Hordaland og Rogaland, i tillegg til Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold og Oslo. Fylkene hadde både relativt stort antall søkere, i tillegg til at prosentandelen nyetableringene utgjorde av de øvrige industriforetakene var relativt høy. I disse fylkene, med unntak av Møre og Romsdal og Vestfold, finnes det viktige forskningsinstitusjoner og store forskningsmiljø. Dette gir indikasjoner på at de unge foretakene som søker SkatteFUNN, har tilknytning til, og/ eller kan tilknytte seg forskningsinstitusjoner. Dette er positivt for SkatteFUNN ordningen, da et av målene er at ordningen skal føre til mer FoU. Spesialisering gir som sagt indikasjon på om det er regionale klyngedannelser og et kjennetegn ved regionene som hadde et stort antall SkatteFUNN søkere og høy prosentandel SkatteFUNN søkere i 2003, var at de var spesialiserte og da spesialiserte innenfor de næringene vi fant flest SkatteFUNN søkere. Særlig næringsmiddelindustrien (med unntak av tobakk) hadde et stort antall SkatteFUNN søkere, og Rogaland, Hordaland, Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold og Oslo var alle spesialiserte i denne næringen.
Foretakene i fylkene som benyttet seg mest av SkatteFUNN i 2003 var ikke blant de fylkene som mottok de største summene av andre tilskuddsordninger som Innovasjon Norge administrerer. Dette henger nok sammen med at tilskuddene Innovasjon Norge administrerer, hovedsakelig gis ut fra distriktspolitiske hensyn, mens SkatteFUNN fokuserer på FoU- virksomhet.
I de unge foretakene som søkte SkatteFUNN i 2003, var det en relativt høy prosentandel av ansatte med master eller enda høyere utdanning. Dette er et positivt resultat da det kreves forskningskompetanse for å drive med FoU. Det var stort sett de samme næringene som søkte SkatteFUNN, som også hadde høyest prosentandel og høyest antall foretak som samarbeidet med forskningsinstitusjoner. Det var også en relativt stor andel av de forskningsintensive næringene som søkte SkatteFUNN som også var samarbeidsforetak (25%), et resultat som ikke er overraskende.
Samarbeidsforetakene, altså SkatteFUNN foretakene som samarbeidet med godkjente forskningsinstitusjoner, befant seg stort sett i fylker som har nær tilknytning til forskningsmiljø, deriblant Sør- Trøndelag (NTNU), Oslo (Universitetet i Oslo, samt flere andre forskningsinstitusjoner), Akershus (nær tilknytning til Oslo), men det var også en god del i Buskerud og Oppland. Samarbeidsforetakene tiltrakk seg ansatte med høy utdanning og forskningskompetanse. Over halvparten av ansatte innenfor SkatteFUNN foretak jobbet i foretak som samarbeidet med forskningsinstitusjoner. | nor |