Private helseforsikringer i Norge : en empirisk analyse av kjøpesannsynligheten

Abstract

Angela Drews- Barsnes Private Helseforsikringer i Norge

Private helseforsikringer er relativt nytt i Norge. Forsikringsselskapene begynte i slutten av 90-tallet å tilby private helseforsikringer. Da private helseforsikringer kom på markedet førte det til en viss mediaoppmerksomhet. Fokuset mediene satte på helseforsikringene, hadde i hovedsak to vinklinger. Den ene vinklingen har lagt vekt på at folk har kjøpt seg private helseforsikringer og dermed kunne snike i køen for medisinsk behandling. På den andre siden har bildet vært preget av den stakkars gamle damen som så seg tvungen til å bruke sparemidlene sine for å kjøpe en privat behandling p.g.a. lange ventelister. Ventelisten for behandling i det offentlige helsevesenet betraktes fra to vidt forskjellige synspunkter. Velger et individ å kjøpe seg privat behandling ved hjelp av en privat helseforsikring, så opptrer individet lite solidarisk overfor de andre indivdene som fremdeles står på ventelisten i det offentlige. Det motsatte synet vises når ventelisten oppgis som grunn for hvorfor et individ har valgt å kjøpe privat behandling. Her fremstår privat behandling som ett alternativ til det offentlige. Det legges vekt på at behandlingen måtte betales av egene, oppsparte midler. I steden for å bruke sparepengene, fins det en annen mulighet. Individet kan tegne en privat helseforsikring på markedet. Dermed reduseres risikoen for uforutsatte utgifter samtidig som ventiden reduseres.

Bakgrunnen for oppgaven ligger i at helseforsikringer ikke bare reduserer ventetiden for behandling, men også sprer den økonomiske risikoen for kostnaden til en privat behandling over tid. Denne hovedoppgaven undersøker faktorer som påvirker om individer eller bedrifter vil kjøpe en privat helseforsikring.

Oppgaven gir i underkapittel 1.1 en generell oversikt over markedet. Det gis en oversikt over helseforsikringsselskapene og de forskjellige forsikringstypene. Videre beskrives betingelsene til helseforsikringer. I kapittel 2 utledes en modell under usikkerhet. Modellen belyser individets tilpasningen når det er ventetid på behandling i det offentlige helsevesenet. Det stilles opp hypoteser som er grunnlag for estimeringen i kapittel 4. På grunnlag av teorimodellen utledes det en regresjonsmodell. Regresjonsmodellen er en logit modell. Med logit modellen utledes det en sannsynlighet om individet er villig til å kjøpe en helseforsikring (kjøpesannsynlighet). Kapittel 3 gir en beskrivelse av to markedsundersøkelser som ble gjennomført for både bedrifter og individer. Datamaterialet er stilt til disposisjon fra Storebrand Helse. Markedsundersøkelsene ble gjennomført av Gallup as på oppdrag av Storebrand Helse i 1999. Kapittel 4 estimerer faktorer som påvirker kjøpesannsynligheten både for individer og bedrifter. I hver analyse benyttes tre forskjellige regresjonsmodeller for å teste forskjellige variabler. Modellens hypoteser blir utvidet med både sosio-økonomiske variabler og holdningsvariabler. Estimeringene av de tre regresjonsmodellene viste at inntekten ikke har en effekt på kjøpesannsynligheten. Av teorimodellens hypoteser er bare sykdomsannsynligheten signifikant og av de sosio-økonomiske variablene er det kun alderen som har en effekt.Videre viste det seg at holdningsvariabler har en effekt på kjøpesannsynligheten. Konklusjonen for oppgaven er skrevet i kapittel 5. Resultatet fra estimeringen diskuteres og det trekkes frem mulige grunner for resultatet av estimeringen.