| dc.description.abstract | Prinsippet for forsikring er å dele den økonomiske risikoen mellom ulike aktører i markedet. Forsikringsselskapet overtar forsikringstakerens risiko for økonomiske tap ved at forsikringstakerne betaler inn premie som dekker det økonomiske tapet til de som blir utsatt for skade. På denne måten deler forsikringstakerne den økonomiske risikoen. For å kunne fastsette en riktig pris på risikoovertakelsen må risikoen estimeres så nøyaktig som mulig. På bakgrunn av statistikk og tidligere erfaringer kan man si noe om hvilke karakteristika som taler for at et individ er av høy- eller lavrisiko. Slike karakteristika kan være av både demografisk og atferdsbasert karakter. Demografiske variabler er kostnadseffektive og enkle å observere og er derfor populære forklaringsvariabler i estimatene av skaderisiko. Kjønn brukes i utstrakt grad i så henseende innen personforsikringene og bilforsikring. Det er store kjønnsforskjeller i skadehyppighet hva gjelder død, uførhet og bilskader, og dette gjenspeiler seg i forsikringsselskapenes premiesetting. For personforsikringene går diskrimineringen begge veier. Kvinner blir oftere uføre enn menn, mens menn har lavere gjennomsnittlig levealder enn kvinner. For bilforsikring er unge menn i stor grad overrepresentert på bilskadestatistikken. Slike statistisk verifiserbare forskjeller har gjort det mulig for forsikringsselskapene å benytte seg av statistisk diskriminering i premiesettingen, og kvinner og menn møter ulik pris på enkelte forsikringsprodukter.
Bruk av demografiske kjennetegn som differensieringsvariable har møtt en del motstand da dette er faste karakteristika som ikke gjenspeiler egen atferd. Det har i de senere årene pågått en diskusjon om kjønnsdifferensiering av forsikringspremier. Likestillingsombudet mener dette er et direkte brudd på likestillingsloven, og i mars 2003 bestemte likestillingsombudet at slik diskriminering ikke godtas innen skade- og sykeforsikring fra januar 2006. Forsikringsselskapene mener de gjennom dette vedtaket blir tvunget til å sette priser som ikke gjenspeiler den risiko de faktisk overtar, og at tilbudet til forsikringstakerne vil bli dårligere. Likestillingsombudet hevder derimot at det finnes alternative forklaringsvariabler som kan brukes i stedet for kjønn, slik at nøyaktigheten i premiesettingen ikke vil reduseres nevneverdig.
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv skal prisene stå i forhold til kostnadene ved å produsere varen. Forsikring er et noe spesielt produkt i så henseende da kostnadene ved å tilby varen vil avhenge av hvem som konsumerer den. Differensierte priser er en måte å tilpasse prisene mest mulig til den faktiske kostnaden for hver enkelt gruppe.
Den offentlige debatten rundt kjønnsdifferensiering dreier seg i stor grad om likhetsprinsippet. Fra et økonomisk perspektiv vil det derimot være effisiens som er i fokus.
Jeg vil i denne oppgaven se nærmere på hvilke økonomiske følger et forbud mot kjønnsdifferensierte priser vil kunne gi. En hovedbekymring fra Finansnæringens hovedorganisasjon, som også de fleste økonomer deler, er faren for et ugunstig utvalg. Ved innføring av kjønnsnøytrale priser vil ikke premien representere den faktiske risikoen forsikringsselskapet overtar, og forsikringstakere med lav risiko vil måtte subsidiere dem med høy risiko. Dette kan føre til at de med lav risiko vil oppfatte prisen som for høy i forhold til deres risiko og dermed helt eller delvis trekke seg ut av markedet. Resultatet blir desto høyere priser da prisen vektes etter kjønnssammensetningen i porteføljen. Et annet spørsmål som reiser seg, er effekten på forsikringstakernes totale nytte. Kjønnsnøytrale priser vil påføre lavrisikogruppen et tap og høyrisikogruppen en gevinst, men vil tapet være større enn gevinsten?
Et forsikringsselskap vil aldri kunne vite nøyaktig hvem som er av høy- og lavrisiko, og kategorisering ut fra tidligere erfaringer vil derfor være nødvendig for en mest mulig riktig premiesetting. Alternative variabler, som likestillingsombudet viser til, vil ikke kunne erstatte kjønn som forklaringsvariabel. Forskjellene mellom menn og kvinner består selv etter at andre variabler er tatt i betraktning. I tillegg vil atferdsbaserte variabler ofte være mer kostbare og vanskeligere å innhente. Fra et økonomisk perspektiv er det av stor betydning at forklaringsvariabelen både er kostnadsfri og informativ, og kjønn er en slik variabel. Økonomiske resultater viser at om disse to betingelsene er oppfylt, vil statistisk diskriminering alltid være en Kaldor-Hicks-forbedring. De gjennomsnittlige prisene ved kjønnsdifferensierte priser vil være lavere grunnet endring i potefølje-sammensetningen, og høyrisikogruppens tap vil kunne kompenseres av lavrisikogruppens gevinst.
Kapittel 2 gjennomgår bakgrunnen for problemstillingen med aktuelle fakta om kjønn og forsikring, de involverte parters synspunkter, alternative løsninger og eventuelle følger av forbudet. I kapittel 3 bruker jeg økonomisk teori til å belyse spørsmålene som reiser seg i kapittel 2, og enkelte momenter drøftes videre i kapittel 4. Avslutningsvis vil jeg konkludere og oppsummere. | nor |