Regionale forskjeller i Russland

Abstract

Sammendrag

I 1991 kollapset Sovjetunionen og planøkonomien. Den Russiske Føderasjon har siden den gang vært gjennom flere krisetider og overgangen til markedsøkonomiske mekanismer har vært hard. I 1998 ble rubelen devaluert og i årene som fulgte ble det gjennomført viktige reformer. Dette har, godt hjulpet av høye oljepriser, ført til at Russland har hatt en gjennomsnittlig vekst på 6 % mellom 1998 og 2004 (Goskomstat 2005).

I denne oppgaven ser jeg på de regionale forskjellene i Russland, om de økonomiske forskjellene mellom regionene har økt eller blitt redusert siden Sovjetunionens fall, og hva som kan være årsaker til dette. Jeg ser også på rikdomsfordelingen mellom regioner, og om geografisk- og økonomisk nærhet til andre regioner har hatt betydning for regioners vekst.

For å bedre forstå utviklingen de siste årene, er det viktig å kjenne til hvordan Sovjetunionen og planøkonomien fungerte. Det er også viktig å kjenne til sentrale deler av overgangsmekanismene til markedsøkonomien. Jeg ser derfor innledningsvis på Russlands historie de siste tiårene.

Jeg har i hovedsak fokusert på økonometri og empiriske resultater, men ser først på tre økonomiske teorier som jeg mener er viktige for å forklare økonomisk vekst og regionale forskjeller i Russland etter 1995. Jeg legger mest vekt på vekstteorien og ser på nyklassisk og endogen vekst hver for seg. Dessuten går jeg litt nærmere inn på konvergensprinsippet i den nyklassiske teorien. Til slutt sammenlikner jeg de to teoriene og ser på faktorer som kan være spesielle i russisk sammenheng. Kombinasjonen av handel og geografi kan også være med på å forklare vekst og utvikling i et land som dekker et så stort geografisk område. I dette avsnittet fokuserer jeg i hovedsak på teorien i Krugman (1991) der geografisk plassering og sentraliseringsmekanismer blir bestemt i samspillet mellom stordriftsfordeler, transportkostnader og etterspørsel. Jeg argumenterer dessuten i innledningskapittelet for at industriplassering og i Sovjetunionen har hatt påvirkning på økonomisk vekst i regionene. Russland er rikt på naturressurser og disse kan ha avgjørende betydning for økonomisk vekst i en region. ”Hollandsk syke” er et kjent eksempel på at ressurser kan bli en ”forbannelse” for et lands økonomiske vekst. Institusjonskvalitet kan dessuten være avgjørende for om entreprenører velger å starte innovativ virksomhet eller om de velger å ”stjele” til seg rikdommene. (Mehlum, Moene og Torvik 2006)

I den empiriske delen har jeg brukt data for russiske regioner i perioden 1995/1996 til 2003/2004 til å anslå hva som har vært viktig for økonomisk vekst i regionene. Dataene er hentet fra den Russiske Stats statistiske komité. Jeg har brukt Stata9 i den økonometriske modelleringen.

Devalueringen i 1998 var et vendepunkt i den russiske økonomien. Jeg har derfor valgt å dele opp datamaterialet mitt i to perioder; 1995/1996 - 1998 og 1998 – 2003/2004. I tillegg ser jeg på perioden som helhet. I regresjonene er veksten i reelt bruttoregionalprodukt (BRP) per innbygger endogen variabel. Ved å la initielt BRP per innbygger være en forklaringsvariabel, vil den tilhørende koeffisienten kunne si noe om regionene har blitt likere hverandre, eller om forskjellene har økt over tid. I regresjonene jeg har foretatt finner jeg at fattige regioner har vokst raskere enn rike for perioden som helhet, og spesielt i perioden etter 1998. I perioden før 1998 økte forskjellene derimot. Disse resultatene er i de fleste tilfeller betinget av at andre variable er inkludert i regresjonen. Ressursrikdom, geografisk plassering og migrasjon er variable som har hatt påvirkning på veksten i noen eller alle periodene. Samtidig som flere fattige regioner har vokst raskere enn initelt rikere regioner, har de absolutte forskjellene økt over tid. De aller rikeste regionene har blitt rikere mens de aller fattigste har hatt meget lav økonomisk vekst.

I mitt datamateriale finner jeg ikke støtte for økonomiske klyngedannelser. Geografisk plassering ser derimot ut til å være avgjørende for økonomisk vekst. Rike regioner er ofte plassert nær andre rike regioner, samtidig som fattige regioner ofte ligger i nærheten av hverandre. Det kan være en indikasjon på at det danner seg geografiske klynger; sentrum og periferi.

Teoriene om ”ressursforbannelse” og ”hollandsk syke” har ikke inntruffet i følge mine resultater.