Abstract
Norges Bank tar sikte på å stabilisere inflasjonen 1-3 år fram i tid. Normalt vil da også stabilitet i produksjonen og valutakursen bli tillagt vekt. Dersom pengepolitikken innrettes mot å stabilisere innenlandske forhold, og konjunkturene avviker fra utlandet, vil den innenlandske renten ofte kunne avvike fra renten i utlandet. Slike rentedifferanser skaper volatilitet i valutakursen. Konjunkturelle avvik fra utlandet vil altså kunne føre til rentedifferanser og ustabile valutakurser. Denne problematikken er blant annet diskutert i Statistisk sentralbyrås ”Perspektiver i Økonomisk utsyn 1/2004”. Det vises der til de uheldige konsekvensene valutakursutviklingen i perioden før hadde hatt for konjunktur- og næringsutviklingen. Svein Longva, tidligere administrerende direktør i SSB, reiste med bakgrunn i disse problemene spørsmålet om Norge burde vurdere å ta i bruk euro som betalingsmiddel (Aftenposten, 2002).
Jeg vil i denne oppgaven gjennomføre en empirisk analyse av graden av synkronitet mellom konjunktursykelen i Norge og euroområdet. Analysen motiveres av teorien om optimale valutaområder (OCA). Denne teorien postulerer at økonomier ved å operere i en valutaunion eller med helt faste valutakurser seg i mellom, ved asymmetriske sjokk kan oppleve en kostnad ved at de oppgir pengepolitikken som instrument i stabiliseringspolitikken. I hvilken grad konjunkturene i ulike land svinger i takt blir derfor sett på som viktig for å kunne avgjøre om et geografisk avgrenset område utgjør et optimalt valutaområde eller ikke.
I den empiriske analysen bruker jeg den mest brukte definisjonen på konjunktursykler i litteraturen, nemlig som avvik fra trend-BNP. Hodrick og Prescott filteret brukes til å ekstrahere den sykliske komponenten i BNP-seriene. HP-filteret ekstraherer en stokastisk trend som minimerer avviket mellom den faktiske tidsserien og trenden, betinget av at vekstraten til trendkomponenten ikke varierer for mye over tid. En må selv velge hvor mye hensyn en ønsker å tillegge bibetingelsen, hvilket gjøres ved å velge en verdi på parameteren λ (Kydland og Prescott, 1993). Resultatene presenteres for to ulike λ-verdier, henholdsvis
λ=1 600 og λ=40 000, for å se hvordan resultatene avhenger av å velge den ene verdien fremfor den andre. Jeg finner for begge λ-verdiene at de to konjunktursyklene i perioden 1979-2004 ikke er signifikant positivt korrelerte, hvilket indikerer at de i gjennomsnitt ikke har vært synkroniserte (Bordo og Helbling, 2003). Jeg finner den maksimale korrelasjonen mellom BNP-seriene til å være negativ, og denne oppstår når BNP-serien for euroområdet er forskjøvet med fem kvartaler tilbake i tid relativt til den norske. For å se hvordan grad av synkronisering har utviklet seg over tid, beregner jeg rullende korrelasjonskoeffisienter mellom de to seriene. Hovedbildet ser ut til å være uavhengig av valgte λ-verdi: Korrelasjonen mellom seriene varierer relativt mye over tid og er typisk svært lav. Særlig interessant er det at korrelasjonen går fra å være positiv til å være negativ i 1984, og motsatt i 1996. Jeg finner også at den norske konjunktursykelen ser ut til å være mer volatil enn konjunktursykelen i euroområdet, samt at den gjennomsnittlige sykellengden er større i Norge enn i euroområdet.
I oppgaven indikerer jeg hva de empiriske funnene isolert sett har å si for et eventuelt valg om å knytte seg til Den Europeiske Monetære Union (EMU) eller operere med en helt fast valutakurs mot euro. Den empiriske analysen viser at de to konjunktursyklene ikke har vært synkroniserte. De to økonomiene kan sies å ha vært utsatt for asymmetriske sjokk. Dersom disse sjokkene fortsetter kan det altså innebære en kostnad for Norge å oppgi muligheten til å bruke pengepolitikken som instrument i stabiliseringspolitikken.
Ved asymmetriske sjokk vil en helt fast valutakurs innebære visse ulemper. Pengepolitikken kan da ikke brukes til å stabilisere økonomien. Ved tilbudssidesjokk vil det være en konflikt mellom å stabilisere inflasjonen og å stabilisere produksjonen. Det er dermed ikke sikkert at en selvstendig sentralbank ville ha opptrådt annerledes med et selvstendig stabilitetsmål enn ved fast valutakurs. Ved asymmetriske etterspørselssjokk vil en selvstendig pengepolitikk derimot kunne brukes til å stabilisere både produksjon og inflasjon. Dette vil på den annen side få konsekvenser for valutakursen. For en liten, åpen økonomi, som den norske, kan også hensynet til konkurranseutsatte næringer være viktig. En selvstendig sentralbank kan da velge å ikke endre renta. Kostnaden ved å ikke kunne føre en selvstendig pengepolitikk kan i så fall være mindre viktig.
Oppgaven er strukturert på følgende måte: I første kapittel introduseres kort dagens pengepolitiske regime i Norge, samt alternativet om å operere i en valutaunion eller med helt fast valutakurs. Jeg introduserer i tillegg ulike former for valutakursregimer og oppsummerer kort konsekvensene av å operere med henholdsvis fast og flytende valutakurs. I kapittel 2 introduseres teorien om optimale valutaområder (OCA) og en modell for sektorstabilitet under henholdsvis fast valutakurs (eller valutaunion) og inflasjonsstyring. I kapittel 3 blir sentrale begreper innenfor konjunkturanalyse behandlet. I kapittel 4 beskrives først sentrale hendelser som er viktige for konjunkturforløpet i Norge for perioden 1978-2005. Deretter sammenlignes konjunkturforløpene i Norge og euroområdet. Dataene filtreres ved hjelp av HP-filteret. Jeg beregner korrelasjonen mellom de to seriene som et mål på graden av synkronisering over hele tidsperioden. I tillegg beregner jeg rullende korrelasjonskoeffisienter for å se hvordan synkroniseringen har utviklet seg over tid, og om lead/lag-strukturen er konstant over tid. Gjennomsnittlig sykellengde og standardavvik for de to konjunkturforløpene beregnes også. Jeg bruker to ulike verdier for λ i HP-filteret for å se hvordan dette påvirker konklusjonene. Videre, i kapittel 5, peker jeg på de implikasjoner resultatene av den empiriske undersøkelsen gir for diskusjonen om et eventuelt bytte av pengepolitisk regime. Kapittel 6 konkluderer og gir forslag til ytterligere forskning.
De empiriske undersøkelsene er utført ved hjelp av programvarepakken GiveWin2 og Microsoft Excel.