Abstract
I tradisjonell og nyere teori om handel og handelspolitikk blir handelskostnader som regel behandlet som variable kostnader eller kostnader som utgjør en viss andel av handelsverdien. I praksis er det slik at bedriftene ofte står overfor faste handelskostnader, slik at det er en inngangsbillett til hvert marked. En implikasjon av dette er at eksport til et gitt marked kan oppfattes som en investering. Dette betyr at teorier om investeringsbeslutninger med fordel kan anvendes i forhold til handel og eksport. I teoridelen av denne oppgaven tas det derfor utgangspunkt i nyere teori for investeringer under usikkerhet, samt anvendelser av denne teorien på eksportbeslutningen. Både teoretiske og empiriske bidrag til denne anvendelsen diskuteres og settes i sammenheng med litteraturen for handelsstrømmer og hysterese. Videre inneholder oppgaven en empirisk del, som søker å finne støtte for teorien ved å studere eksportadferden til norske fiskeribedrifter.
Tradisjonelt har teorien om investeringsbeslutninger vært basert på nåverdiprinsippet. Dette prinsippet er basert på at det implisitt antas at investeringen enten er reversibel, eller at investeringen må foretas umiddelbart for at den ikke skal forsvinne. Når ingen av disse to antakelsene holder, vil nåverdiprinsippet ikke lenger være optimalt, og det teoretiske fundamentet til standard nyklassiske investeringsmodeller faller dermed sammen. I den virkelige verden vil investeringsbeslutningen ofte være karakterisert ved følgende tre egenskaper: Investeringen innebærer irreversible kostnader, det er usikkerhet knyttet til de fremtidige inntekter fra prosjektet og det er fleksibilitet med hensyn til tidspunktet for igangsettingen av investeringen. Også for eksportbeslutningen vil denne settingen være relevant: En bedrift som ønsker å gå inn i et nytt marked, må investere betydelige ressurser i markedsføring, opparbeidelse av distribusjonsnettverk, etablering av langsiktige kontrakter o.l. Disse kostnadene vil typisk være irreversible eller sunk cost i den forstand at de ikke kan tjenes inn når bedriften forlater markedet. Det er heller ikke urimelig å anta at eksportbeslutningen kan utsettes.
Modellen jeg tar utgangspunkt i, er utledet av Dixit og Pindyck (1994). Modellen har svært mange anvendelser, og ligger spesielt til grunn for både teoretisk og empiriske studier av eksportadferd. Det viktigste bidraget til denne teorien er at investeringsmuligheten kan tenkes på som en finansiell opsjon. Teknikker og intuisjon fra finansøkonomien kan så brukes på et nytt område. Når en bedrift står overfor en investeringsbeslutning, har den valget mellom å gå inn i markedet idag (og pådra seg sunk costs) eller vente til neste periode. Dermed vil bedriften ha en opsjon til å investere i hver periode. Når en bedrift pådrar seg en irreversibel investeringsutgift, utøver den opsjonen sin til å investere. Bedriften gir da fra seg muligheten til å vente på mer informasjon, som den kunne ha brukt for å revurdere lønnsomheten og/eller timingen til investeringsutgiften. Denne tapte opsjonsverdien er en alternativkostnad, som må tas med som en andel av kostnadene til investeringen. Resultatet av å inkludere denne opsjonsverdien er at det vil være optimalt å vente lenger med å ta investeringsbeslutningen i forhold til nåverdiprinsippet. På samme måte kan det være en opsjonsverdi av å vente med å gå ut når bedriften er i markedet. I tråd med analysen til Dixit og Pindyck (1994) studerer jeg hvordan opsjonsverdien og den optimale investeringsregelen for entry-tilfellet beregnes, både ved stokastisk kontrollteori og ved bruk av opsjonsprisingsteknikker. Disse to metodene er nært knyttet opp mot hverandre, og gir like resultater i de fleste andvendelser. Konklusjonen om at man ikke bør investere før opsjonen er tilstrekkelig deep in the money , er trolig det mest kjente resultatet fra opsjonslitteraturen. Denne nye innsikten om investering kan forklare hvorfor det i den virkelige verden observeres at bedriftenes adferd avviker fra standard investeringsteori. Bedrifter investerer i prosjekter der forventet avkastning overstiger en viss rate eller en såkalt hurdle rate . Studier viser at slike hurdle rates viser seg å være tre eller fire ganger større enn kapitalkostnaden. Ifølge modellen kan dette forståes som en optimal respons på usikkerhet.
I den empiriske delen av oppgaven tar jeg utgangspunkt i et datasett med eksportopplysninger for 552 norske fiskeribedrifter for årene 1999 og 2000. For den empiriske analysen er investeringsteorien nevnt over et viktig utgangspunkt, men i tillegg undersøkes hypoteser basert på annen litteratur som belyser betydningen av faste kostnader eller læring for eksport.
Alle beregninger er gjort med STATA (TM versjon 6). Med referanse til Roberts og Tybout (1995), undersøker jeg hvordan eksporterfaring fra et land virker inn på sannsynligheten for å eksportere til landet. Hvis tidligere års eksportstatus er avgjørende for eksportstatus fremover, gir det støtte til hypotesen om sunk costs. Jeg ser også om det finnes støtte for positive eksternaliteter i eksportaktiviteten, ved å se hvorvidt de ulike bedriftenes eksportaktivitet påvirker hverandre. Videre undersøker jeg hvorvidt forskjeller i de ulike landenes valutakursvarians er utslagsgivende for valg av eksportdestinasjon for førstegangsetablerte bedrifter. Resultatene gir støtte for sunk cost og eksternaliteter i eksportaktiviteten, mens det er vanskeligere å påvise effekten av valutakursusikkerhet. Appresiering av destinasjonsvalutaen gikk imidlertid inn som signifikant forklaringsvariabel både for sannsynligheten for førstegangsetablerte og for sannsynligheten for å være i markedet. I tillegg til avstand viste en rekke variable seg å være utslagsgivende for eksportbeslutningen: Landets velstandsnivå, korrupsjonsindeksen (CPI) og markedets størrelse var de viktigste. Videre gikk inneværende års valutakursusikkerhet inn som signifikant forklaringsvariabel for sannsynligheten for at bedriften var i markedet. Økning av valutakursusikkerhet fra 1998 til 1999 var en signifikant forklaringsvariabel både for sannsynligheten for å være i markedet og for sannsynligheten for førstegangsetablering.