Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:56:31Z
dc.date.available2013-03-12T09:56:31Z
dc.date.issued2001en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationRøstøen, Johan Øverseth. Konjunkturvirkninger av reduserte offentlige utgifter. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/17211
dc.description.abstract The perception that deficits may hurt rather than help the recovery is clearly at odds with the traditional view that deficits, although they will in general increase interest rates, will nevertheless increase demand and economic activity. (Blanchard 1984). Oppgaven forsøker å finne empirisk og teoretisk belegg for påstanden om at redusert offentlig etterspørsel under visse forutsetninger ikke fører til redusert økonomisk aktivitet. På store deler av 1980-tallet hadde de fleste OECD-land sterk økonomisk vekst. Den negative økonomiske utvikling tidlig på 1990-tallet stod i skarp kontrast til dette. Offentlig budsjettbalanse (inntekter minus utgifter) var negativ tross god økonomisk vekst på 1980-tallet. Gjelden økte, og ble et stort problem i en tid med økonomisk tilbakegang. Dette forhindret mange OECD-land i å stimulere økonomien gjennom lånefinansiert offentlig etterspørsel. Istedenfor måtte mange land foreta en finansiell konsolidering for å vinne tilbake handlefriheten i finanspolitikken. Før konsolideringsperioden startet i 1993-1994 var mange land villige til å gi staten større ansvar for den økonomiske situasjonen gjennom bruk av offentlige utgifter for å dempe økonomiske tilbakeslag. Bl.a. begrunner Rowley (1987a) dette med at generasjoner etter første verdenskrig så med skepsis på målet om budsjettdisiplin og ville ha større statlig styring i form av stimulerende finanspolitikk til å opprettholde sysselsettingen og overføringer til fattige og arbeidsløse. Karakteristiske trekk for konsolideringsprosessen i 1993-1994 var langsomt fall i offentlige utgifter mot et klart definert mål om den fremtidige finanspolitikken, samtidig som inntektssiden var relativt stabil. Empirien viser at aktiviteten i OECD-området ikke falt i perioden etter den finansielle konsolideringen. En viktig forklaring er samspillet mellom offentlig og privat etterspørselsutvikling. Fall i privat sektors spareoverskudd gikk hånd i hånd med reduksjon i det offentlige budsjettunderskuddet, og mer enn oppveide den negative etterspørselsimpulsen av reduserte offentlige utgifter. Med tradisjonell teori mener Blanchard (1984) for eksempel en enkel keynesiansk IS-LM modell (se f.eks. Blanchard 1997). I denne modellen, med etterspørselsbestemt produksjon og kun én rentesats, vil redusert offentlig etterspørsel føre til fallende aktivitetsnivå. Lavere rente kan dempe fallet i aktivitetsnivået, men ikke snu det. En utvidelse av IS-LM modellen, til å innbefatte tilbudssiden, kortsiktig og langsiktig realrente, samt å la modellen virke over tid (dynamisk modell), er et eksempel på nyere teoretisk tilnærming til problemstillingen. Modellen kan da analysere effekten av en langsom utgiftsreduksjon mot et nytt finanspolitisk mål. Analysen av modellen deles i to. Først undersøkes om en engangsreduksjon i offentlig utgifter gir andre resultater enn i den enkle IS-LM modellen. Det vises at produksjonen umiddelbart faller, som i den enkle IS-LM modellen, men over tid kommer tilbake til det opprinnelige nivået. Dette står i noen kontrast til den enkle IS-LM modellen der produksjonen også faller umiddelbart, men forblir på det nye og lavere nivået. Årsaken til at produksjonen i den utvidede modellen starter å vokse er effekter gjennom tilbudssiden, hvor lavere aktivitetsnivå gir fallende priser og lavere renter. Effekten av trinnvis reduksjon i det offentlige underskuddet, mot et definert mål for de offentlige finanser, blir deretter analysert. Resultatet på lang sikt er det samme som i analysen av et engangsskift i utgiftene, dvs. uendret produksjon. På kort sikt viser det seg imidlertid at to motstridende effekter påvirker produksjonen. En direkte effekt, som trekker i negativ retning, som følge av redusert offentlig etterspørsel, og en indirekte effekt som stimulerer aktiviteten fordi den langsiktige realrenten på investeringene umiddelbart reduseres. Den langsiktige realrenten faller øyeblikkelig fordi aktørene vet at offentlig kjøp av varer og tjenester vil falle ytterligere i fremtiden, noe som fører til fremtidig redusert pengeetterspørsel og derfor lavere fremtidig nivå på kortsiktige renter. Forventede lavere kortsiktige renter i fremtiden gir lavere langsiktige renter i dag. Hvilken effekt som er sterkest er umulig å svare på innenfor rammen av modellen. Forutsettes det at utgiftene reduseres marginalt fra utgangspunktet, men tvinges mye ned i fremtiden, er det grunn til å anta at den indirekte effekten på kort sikt kan være sterkere enn den direkte effekten. Dermed kan en reduksjon i offentlig underskudd bli etterfulgt av en periode med økt økonomisk vekst. En prediksjon fra den utvidede modellen er at redusert offentlig budsjettunderskudd på kort sikt fører til lavere langsiktige realrenter. En statistisk test utført på 14 OECD-land viser midlertidig at det kun finnes begrenset empirisk belegg for dette. Testmetoden er minste kvadrats metode utført ved hjelp av programmet MiniTab. Datamaterialet hentes som i resten av oppgaven fra OECDs outlook database. Etter en samlet vurdering er det likevel grunner til å anta at den reduserte offentlige etterspørselen i perioden 1993-1994 ikke påvirket den økonomiske aktiviteten negativt slik den tradisjonelle oppfatningen har vært. Nyere teori rasjonaliserer dette hvis man er villig til å endre på forutsetningene den tradisjonelle teorien bygger på. Spesielt er det vist i modellen i Blanchard (1984) at reduksjon i de langsiktige rentene har stor betydning, og kan i tilfellet der underskuddet reduseres gradvis mot et på forhånd bestemt nivå motvirke den negative effekten redusert etterspørsel gir. Det er imidlertid viktig å understreke viktigheten av at aktørene har tiltro til det offentliges mål for finanspolitikken. Det er rimelig å tro at offentlig gjeld og underskudd også i fremtiden vil kunne vise store variasjoner. Oppgaven prøver derfor til slutt å knytte den historiske erfaringen opp mot situasjoner i dagens økonomisk-politiske debatt. Konkret vises det at effektene oppgaven ser på er av interesse i dagens amerikanske konjunktursituasjon, men med motsatt fortegn: Hvorfor fører ikke den nylig lanserte pakken med skattelettelser i USA til økt privat etterspørsel?nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKonjunkturvirkninger av reduserte offentlige utgifteren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorRøstøen, Johan Øversethen_US
dc.subject.nsiVDP::210en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Røstøen, Johan Øverseth&rft.title=Konjunkturvirkninger av reduserte offentlige utgifter&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-5482en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo3607en_US
dc.contributor.supervisorRagnar Torviken_US
dc.identifier.bibsys011897015en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata