| dc.description.abstract | I 2003 ble Norge rangert til den tredje største gasseksportøren i verden. Petroleumsnæringen stod i 2004 for 21 prosent av verdiskapningen i landet og har derfor hatt mye å si for den økonomiske veksten i Norge og for finansieringen av velferdssamfunnet. De siste årene har Norge opplevd en kraftig vekst i eksport av naturgass. Denne veksten kommer blant annet av funn av nye store gassfelt og en økt etterspørsel etter naturgass fra Europa. Norge dekket i 2004 15 prosent av Europas gassetterspørsel, og er for noen land en viktig leverandør. Eksempelvis dekker Norge 30 prosent av etterspørselen i Tyskland. Etterspørselen øker også andre steder i verden, men pga. store transportkostnader er Norge avhengig av etterspørsel fra regionale markeder.
På bakgrunn av Norges posisjon i det europeiske gassmarkedet, har jeg laget en enkel likevektsmodell som viser endring i Norges markedsmakt. Fram til 2002 organiserte Norge alt salg av naturgass gjennom Gassforhandlingsutvalget, GFU. Utvalget fungerte som kartell, men ble avviklet pga. press fra EUs konkurranserett. Et kartell kan fungere som monopolist eller dominerende produsent og har derfor markedsmakt, i motsetning til fri konkurranseaktører. Modellen ble laget for å se på hvordan avviklingen av GFU har påvirket norsk produksjon, prisen på naturgass og total profitt til Norge. De andre eksportørene, Russland, Algerie og Nederland, er alle modellert som frie konkurranseaktører og er tatt med siden de, sammen med Norge, er de største eksportørene i Europa. Det har blitt spådd at man etter avviklingen vil se en økning i produksjonen siden den ikke lenger blir regulert av GFU. Dette vil medføre et press nedover på prisen på naturgass og naturlig nok en økning i etterspørselen. Resultatene fra modellen min bekrefter dette. Konsumentprisen reduseres med 4,1 prosent og produksjonen i Norge øker med ca. 34 prosent. Russland, Algerie og Nederland opplever alle en produksjonsreduksjon og dermed en reduksjon i profitt.
Russland er den største aktøren på gassmarkedet i Europa og sitter på reserver som er mye større enn de Norge har. Det er forventet at Russland vil bli større på markedet når de bygger ny transportkapasitet. Jeg valgte derfor også å teste hvordan en høyere produksjon i Russland vil påvirke et bortfall av markedsmakt i Norge. Resultatene viser at man da får en mindre prisreduksjon, lavere etterspørselsvekst og en mindre økning i produksjonen i Norge. De andre landene kommer bedre ut av en oppløsning av GFU nå enn da Russland produserte mindre. Norge opplever en mindre reduksjon i profitten, bare 0,3 prosent, men profitten er nå i utgangspunktet lavere enn med mindre produksjon i Russland. | nor |