| dc.description.abstract | Tema for denne hovedoppgaven er ”Utfordringer i privat eierskap”. Jeg har i oppgaven tatt for meg spesifikke deler i forholdet mellom familiebedrifter hvor et medlem fra eierfamilien også sitter med det daglige lederansvar i bedriften, bedrifter hvor den daglige ledelse av virksomheten er skilt fra eierfamilien, det vil si at ledelse er hentet inn fra eksternt hold, og deres forhold til ikke familie eide bedrifter.
I oppgaven er søkelyset rettet mot det vidtfavnende begrepet omstillingsevne til de tre ulike bedriftsorganiseringene. Ved bruk av regresjonsanalyser som verktøy i den statistiske programvarepakken SE STATA 8.0, vil jeg teste for eksistensen av signifikante ulikheter mellom gruppene. For å kunne benytte begrepet omstillingsevne vil jeg benytte meg av venstresidevariabler, funnet i datagrunnlag opprinnelig fremskaffet til ”Fleksibilitet i norsk arbeidsliv” (Olsen, K. M og H. Torp, 1998), i regresjonsligninger som sammensatt kan gjenspeiles i samlebegrepet omstillingsevne. Disse venstresidevariablene vil gjenspeile investeringer som oppfyller definisjonen av fleksibilitet. Undersøkelsene av de ulike venstresidevariablene vil vise om det finnes en grad av konservatisme. Denne graden av konservatisme tolkes her som en motvillighet til omstilling, hvor vi vet at omstilling i bedriften er nødvendig for å utvikle bedriftens rammevilkår og sette den i stand til å møte ny og sterkere konkurranse. Motivasjonen for en undersøkelse av denne typen er at ved å undersøke for forskjeller i omstillingsevne mellom gruppeorganiseringene av eierskap og ledelse, så vil vi ved eventuell identifisering av forskjeller vite, ut i fra grunnleggende bedriftsøkonomi, at de ulike organiseringene av bedriftene vektlegger og inkluderer ulike faktorer i deres nyttemaksimering. Disse ulikhetene kan gi opphav til tilstander hvor det kan oppstå samfunnsøkonomisk ueffektive tilpasninger. Målet ved disse analysene vil ikke være å kvantifisere en eventuell forskjell, men heller å etablere eksistensen av en kvalitativ ulikhet, og teste for signifikans i ulikhetene.
Den tekniske utformingen av oppgaven vil være av empirisk kvantitativ art, hvor analysen vil være basert på statistisk analyse av datamaterialet. Som venstresidevariabler har vi valgt variabler som i størst mulig grad kan reflektere en strukturell endring i organisasjonen. Fra datasettet har vi funnet tre variabler som utfyller dette behovet, disse variablene vil i liten grad være gjenstand for konjunkturer i markedet, men heller reflektere en langsiktig endring i strategi som kan være en følge av endrede markedsvilkår, som økt konkurranse og globalisering kan medføre. Disse tre strukturelle variablene er organisasjonsendring, nye produkter og ny produksjonsteknologi. Det er verdt å merke seg at datasettet skiller mellom tjenesteytende bedrifter, vareproduserende bedrifter, og tjeneste-/vareproduserende bedrifter. Som datagrunnlag har vi altså to utvalg; ett utvalg med observasjoner fra alle bedrifter (uansett type) og deres svar angående organisasjonsendring, og et andre utvalg med lavere antall observasjoner fordi tjenesteytende bedrifter ikke er spurt om endringer i produksjonsteknologi og nye produkter.
I oppgaven brukes W. Greene sin ”random utility model” (Greene, 2003) for å sette de kvalitative valgene bedriftene tar i en formell modell. Motivasjonen for at en bedrift vil gjennomføre en endring vil være at den forventer å ha et høyere nyttenivå etter en endring enn før endringen ble gjennomført. Eksistensen av preferanseforskjeller i disse nyttenivåene er det vi egentlig ønsker å finne. Dersom de samme preferansene inngår i nyttenivåene, uansett bedrift, som for eksempel økonomisk profittmotiv, så ville vi ikke vente og finne noen forskjell i graden av endringer utført av hver enkelt bedriftsorganisering. En forskjell må ha sitt utspring i ulike preferanser.
Vi har i oppgaven fokusert på at omstilling er viktig dersom bedriften vil tilpasse seg på best mulig måte, implisitt gitt at en bedrift som ikke omstiller seg ofte nok, er ”dårlig” når det kommer til fleksibilitet. Det er i omstillingsprosessen ikke noe som tilsier at den er bra eller dårlig, det kan være at bedriften som angivelig mangler noe ettersom den ikke omstiller seg ofte nok, faktisk besitter noe de andre bedriftene mangler. Tålmodighet og nøkternhet blant bedrifter som ”koker” kan i det lange løp vise seg å være ”det beste”. Oppgaven finner tegn på at familiebedrifter utviser en større grad av konservatisme, men i lys av de argumenter vi nettopp har introdusert, så behøver dette ikke å være en negativ tilstand. For å undersøke om denne konservatismen peker i negativ retning, så må konservatismen knyttes opp mot analyser av produktivitet, lønnsomhet osv.
Oppgaven gjennomfører flere analyser ved hjelp av dprobit kommandoen i STATA. Resultatene som sammenstilles kan ikke sies å dra i en felles retning. Likestilt med ledelse og eierskap, settes også momenter som konkurransesituasjon, antallet ansatte og hovedsektor, når det kommer til sannsynligheten for gjennomføring av de strukturelle fleksibilitetsvariablene vi har etablert.
Av analysene er vi ikke i stand til å trekke en felles slutning om at eierform eller organisering av daglig ledelse har en entydig innvirkning på evnen til å være fleksibel, eller peker på en grad av konservatisme for alle de strukturelle variablene. Vi ser at familie eide bedrifter har lavere sannsynlighet for endring i organisasjon, men skiller seg ikke ut fra de andre bedriftene når det gjelder endringer i teknologi og produktinnovasjon. Dersom daglig ledelse innehas av et medlem fra eierfamilien, så medfører dette lavere sannsynlighet på endringer i organisasjon for bedrifter som er både vare og tjenesteproduserende, og en økt sannsynlighet for produktinnovasjon. Ledelse har ingen effekt på sannsynligheten for organisasjonsendring i tjenesteproduserende bedrifter, og heller ingen effekt på innføring av ny teknologi. Av dette fremgår det at bedriftene legger ulike avveininger til grunn for hver av endringsvariablene, og ikke styres av overordnede ulike preferanser.
Jeg håper med dette å ha bidratt til diskusjonen om utfordringer i privat eierskap, ved å belyse hvordan bedrifter med ulik eierskap og organisering av ledelse imøtekommer ny og tøffere konkurranse. Det er tydelig at de ulike formene for eierskap og organisering av ledelse besitter egenskaper som er positive eller negative, avhengig av situasjon. Hva som er ønskelig blir da en avveining, og utgangspunkt for flere spennende studier. | nor |