| dc.description.abstract | Sammendrag
Norsk meieribruk og meierisamvirket TINE har en lang historie bak seg. Myndighetene bestemte seg for å endre på Jordbruksavtalen og rammevilkårene i landbruket i 1995, for å tilrettelegge for konkurranse i meierisektoren. Dermed ble Riksoppgjøret omgjort til Prisutjevningsordningen for melk, hvor uavhengige meierier utenfor meierisamvirket TINE også skulle få omfatte melkesystemet og få tilgang på råmelk. Myndighetene uttrykte den gangen at meierisektoren skulle være basert på åpne, sammenlignbare og like vilkår, og at meierisektoren behøvde en slik omorganisering for å oppnå en mer effektiv ressursbruk. Omorganiseringen medførte at det var mulig for uavhengige meierier å etablere seg i meierisektoren. TINE har i dag konkurranse i noen meierisegmenter, men de er fortsatt en dominerende aktør i meierisektoren. De har for eksempel betydelig konkurranse fra Synnøve Finden og Q-meieriene i produktspektrene ost og konsummelk. Målet med denne oppgaven er å utforske om det eksisterer like konkurransevilkår i meierimarkedet som myndighetene hevder at det skal være (Bergset m.fl., 2002).
Denne oppgaven vil ta for seg problemer og utfordringer knyttet til konkurransehindrende adferd i markedet for modnede oster i dagligvaresektoren. Følgende problemstillinger vil bli belyst:
• Hva slags type konkurransehindrende tiltak kan gjennomføres av den dominerende aktøren for å svekke konkurransen i markedet?
• Hvilke effekter kan en strategisk økning av innsatsfaktorprisen påføre markedet?
• Hvordan kan en begrensning i tilgangen til innsatsfaktoren for Synnøve Finden påvirke markedet?
• Hvordan kan en vertikal separasjon av TINE påvirke aktørene og markedet?
Problemstillingene vil bli besvart ved at jeg vil benytte meg av en konkurransemodell basert på premissene for Cournot-duopol. Oppmerksomheten vil være rettet mot nedstrømsmarkedet, dvs. konkurransen mellom TINE Industri (meierivirksomheten) og Synnøve Finden, men for å kunne få et realistisk bilde av virkeligheten, må også oppstrømsmarkedet (råvaremarkedet) integreres i modellen. På bakgrunn av at TINE operer i alle verdileddene i meierisektoren, må også det elementet tas hensyn til i modellen og analysen. Modellen og analysen vil fremheve at TINE har konkurransefortrinn i markedet ved at de er integrert i flere steg både vertikalt og horisontalt. Det vil også fremheves at den essensielle innsatsfaktoren i markedet er råmelk, og at det er asymmetrisk tilgang til råvaren. Hensikten er å belyse hvilke type konkurransehindrende adferd den dominerende integrerte samvirkebedriften kan gjennomføre mot sin rival Synnøve Finden, for å hemme deres vekst og lønnsomhet, og styrke sin egen markedsposisjon. Det er også et poeng å fremheve hvilke effekter samfunnet, konsumentene og produsentene i markedet påføres ved disse konkurransehindrende metodene. Målet her er blant annet å utforske hvordan konkurransevilkårene mellom meieriaktørene vil arte seg ved et eiermessig skille mellom oppstrøms- og nedstrømsvirksomhetene til TINE.
I kapitel 2 vil jeg benytte meg av statistikk for noen utvalgte meieriprodukter, for å kartlegge omfanget av meierisektoren og markedet for modnede oster og gi en beskrivelse av dagens meierisektor. Det vises at markedet for modnede oster er en stor produktgruppe i det norske dagligvaremarkedet. Videre i kapitel 2 presenteres meieriaktørene TINE og Synnøve Finden relativt kortfattet.
Hensikten med kapitel 3 er å gi en innføring i hvilke rammevilkår og konkurransevilkår aktørene i meierisektoren og på markedet for modnede oster må operere under. Landbruks- og matdepartementet regulerer markedsordningen for jordbruksvarer gjennom ulike reguleringsmetoder og mål. Mekanismene i markedsordningen for melk blir kort berørt i dette kapitelet gjennom markedsreguleringen, prisutjevningsordningen for melk, importvernet, kvoteordningen og tilskuddene for meierisektoren. Det blir i tillegg også presentert en oversikt over de ulike trinnene og verdileddene i markedet for modnede oster. De landbruks- og konkurransepolitiske målene vil bli tatt hensyn til i både dette kapitelet og gjennom resten av oppgaven.
Teoridelen i kapitel 4 belyser problemstillingene med ulike modellscenarier. Den generelle modellen har blitt konstruert på bakgrunn av dagens markedssituasjon og rammevilkår, og har blitt konstruert så realistisk som mulig. Modellen og analysen er inspirert av blant annet Salop og Scheffman (1983, 1987), Bjørnenak m.fl. (2004, 2005), Owe (2002), von der Fehr (1996), Tennbakk (1992, 2000) og Sørgard (1998, 1999). Scenariene belyser at konkurranseelementene både kan hindre og forbedre konkurransen i markedet for modnede oster. Oppgaven vil ta for seg konkurransehindrende adferd som strategisk kostnadsøkning og tilgangsbegrensing til innsatsfaktoren som markedsregulatoren i oppstrømsmarkedet gjennomfører. Det vil også bli illustrert scenarier hvor den dominerende integrerte aktøren TINE blir vertikalt separert. Poenget med konkurranseanalysen er å belyse om at TINE har komparative fortrinn overfor uavhengige rivaler som Synnøve Finden, ved å være vertikalt og horisontalt integrert (samvirkebedrift), og kan utnytte denne markedsmakten gjennom å hindre konkurransen med ulike strategiske tiltak. I tillegg vil også effektene for konsumentene, produsentene og samfunnet bli illustrert i analysen. Selve modellen og analysen vil fokusere mest på de konkurransepolitiske målene i markedet for modnede oster, men også ta hensyn til de landbrukspolitiske målene. | nor |