| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en oppsummering av og innføring i teorien om betalingsbalansebegrenset (BBB) vekst. Samtidig har jeg også diskutert litt ny-klassisk vekstteori i kontrast til teorien om betalingsbalansebegrenset vekst.
Teorien om BBB-vekst sier ganske enkelt at et lands økonomiske vekst er begrenset av betalingsbalansen (driftsbalansen + kapitalbalansen). Teorien baserer seg på at økonomisk vekst er etterspørselsbestemt, i motsetning til klassisk og ny-klassisk teori som fokuserer på tilbudssiden i økonomien, og at betalingsbalansen er den største begrensning på etterspørsel. Denne teorien har vokst frem ved hjelp av bidrag fra flere kjente økonomer, og til felles har de at de kalles for keynesianske eller post keynesianske økonomer, etter J. M. Keynes. Det kanskje mest kjente bidraget til teorien om BBB-vekst, er modellen som ble utviklet av A.P. Thirlwall (1979), og som resulterte i det som i dag blir kalt for Thirlwalls lov. Modellen er ment som en metode for å finne betalingsbalanselikevekt (BBL) vekstraten. ”Loven”, som modellen resulterer i, sier at på lang sikt kan et land ikke vokse raskere enn det betalingsbalanselikevekten tillater, og hvis ikke relative bytteforhold (med utlandet) endrer seg på lang sikt (det vil si hvis relative priser målt i felles valuta forblir uendret på lang sikt), vil denne likevektsvekstraten være lik eksportveksten delt på inntektselastisiteten til importetterspørsel. Thirlwall sin modell, er basert på en utvikling av Roy Harrod sin handelsmultiplikator (1/importtilbøyeligheten). Ved endringer i eksport eller import vil multiplikatoren, 1/i, alltid lede betalingsbalansen tilbake til likevekt gjennom endringer i inntekt. Den ble først presentert i Harrods bok International Economics (1933). Etter at Thirlwall videreutviklet den i 1979, er den nå bedre kjent som den dynamiske Harrod handelsmultiplikatoren (DHH), og det er den som i følge Thirlwall (1979) bestemmer den langsiktige veksten. Men det kan argumenteres for at det var Raul Prebisch (1959) som var den første til å formulere en slik modell og den første til å formulere Harrods handelsmultiplikator på dynamisk form. I sin artikkel fra 1959, skriver Prebisch med ord og et talleksempel, det som kalles for Prebisch modellen. Under en av antagelsene i den modellen kommer man frem til det samme som Thirlwalls lov. Også i ettertid har dette forholdet fått nytt navn, Paul Krugman (1989) presenterer forholdet mellom relative inntektselastisiteter og relativ vekst, som Krugman’s 45°-regel. Dette understreker Thirlwall (1991), at ikke er nytt og at det er det samme som han selv presenterte i 1979. Det Krugman gjør annerledes er å reversere kausaliteten, og kommer derfor med en mer ny-klassisk tilnærming til den samme sammenhengen. I stedet for at raten til inntektselastisitetene bestemmer den relative veksten, argumenterer Krugman (1989) for at relativ vekst bestemmer relativ inntektselastisitet for etterspørsel etter eksport og import. Disse ulike bidragene til teorien om BBB-vekst blir presentert i den førset delen av teorikapittelet.
I den andre og siste delen av teorikapittelet avdekker jeg stridens kjerne mellom keynesiansk og ny-klassisk vekstteori, nemlig forholdet mellom innsatsfaktorene i produksjon. Er arbeidskraft og kapital, komplementer eller substitutter? Både Solow (1956), i sin kritikk av keynesiansk vekst, og McCombie og Thirlwall (1994) i sin kritikk av ny-klassisk vekst (og Solow), ser ut til å utelate tidsaspektet når det gjelder forholdet mellom innsatsfaktorene i produksjon. Og det er vel derfor begge teoriene eksisterer i dag, fordi keynesiansk kan passe bedre på kort sikt og ny-klassisk kan passe bedre på lang sikt. Det finnes andre konkurrerende vekstteorier, men disse to teoriene bærer mer preg av å være komplementer enn rivaliserende substitutter.
I kapittel 2, empirikapittelet, vil jeg undersøke empirisk om Thirlwalls lov (TL) stemmer med veksten i Norge for to perioder, før og etter oljen. Perioden før oljen går fra 1875 til 1970 og til denne perioden har jeg brukt femårig data. Til perioden etter oljen, fra 1970 til 2004, har jeg brukt årlig data. Alle beregningene i dette kapittelet er gjort med programpakken PcGive 10.1, grafene har jeg laget med Give Win 2.10, Doornik og Hendry (2001). Denne ”loven” har blitt grundig testet på mange andre land, men aldri på Norge alene så vidt meg er bekjent. Disse referansene; Thirlwall (1979), Bairam (1990), Bairam & Dempster (1991), Atesoglu (1993), Leon-Ledesma (1999), Ansari et al (2000) og Christopoulus & Tsionas (2003) gir støtte til TL, bortsett fra for oljeeksporterende land. Alle data er hentet fra SSB og fremgangsåten har jeg kopiert fra en tilsvarende test på den spanske økonomien av Leon-Ledesma (1999). Resultatene jeg finner indikerer at teorien om BBB-vekst er i overensstemmelse med veksten i Norge i perioden før oljen, men ikke for perioden etter. | nor |