| dc.description.abstract | Hva som er avgjørende for om mennesker unndrar seg skatt gitt at man i utgangspunktet har muligheten for det, var tradisjonelt modellert ved at hvert menneske er interessert i å profitere mest mulig. Hovedideen var at man unndrar seg skatt til en når et punkt hvor forventet fortjenesten blir oppveid i den risikoen en tar ved å opptre ulovlig. Empiri viser at det kan være et mer komplisert bilde av unndragelsesadferd. Flere variable ser ut til å spille en rolle. Denne oppgaven konsentrerer seg om et utvalg av økonomiske modeller som prøver å predikere adferd blant skattebetalerne. Med skatteunndragelse menes all inntekt som ikke blir oppgitt på den
enkeltes ligning. Den kan enten være framkommet ved ekstra arbeid eller ved underrapportering av inntekt opptjent i ordinær arbeidstid.
Formålet med oppgaven er å presentere noen økonomiske modeller som kan supplere forventet nytteteori i å predikere faktisk adferd blant skatteyterne. Det bestrides ikke at forventet nytte er et tema for potensielle skatteunndragere, men at det kan være nødvendig med modeller som i større grad favner om flere momenter som kan ha innvirkning på beslutninger. Denne oppgaven vil da særskilt se på rettferdighet, moral og normer. Ved å erkjenne at disse elementene er en del av kompleksiteten i menneskelig beslutningsadferd, vil man kanskje kunne oppnå prediksjoner som i større grad samsvarer med hva empiri syntes å indikere.
Den begynner med modellen Allingham and Sandmo (1972), som er en modellering av skatteunndragelse kun på bakgrunn av egoistiske beslutningsvariable. Dette er modellen som det refereres til når man i oppgaven snakker om forventetnytteteori. Det er en modell hvor risiko og straff står sentralt. Man får klare prediksjoner av endringer i de såkalte avskrekkningsvariablene, sannsynligheten for å bli revidert og styrken på en eventuell straff. Begge disse virker
reduserende på skatteunndragelse. Ved endringer i inntekten og skatteraten er resultatene tvetydige og avhengig av andre parametere for å kunne gi klare prediksjoner. Det sentrale budskapet fra denne modellen er at med kontroller fra skatteetaten og straff som merkes, så vil man kunne begrense skatteunndragelse.
Empirien som blir presentert antyder at det er en sammenheng mellom risiko og straff og omfanget av unndragelse. Men den sier også at det finnes flere variable som spiller en rolle for omfanget av skatteunndragelse. Dette er fordi man ikke observerer den klare effekten som forventet nytte predikerer av avskrekkingsvariablene. Baldry (1987), sier at skatteunndragelse kan medføre en moralsk kostnad for enkelte. Siden dette ikke er modellert i forventet nytte kan skattunndragelse være mindre enn predikert. Han hevder også at skatteunndragelse øker med marginalskatten. Dette vil antyde en dominerende substitusjonseffekt og ved en konstant kontroll rate, predikere høyere unndragelse enn forventet. Dubin and Wilde (1988) finner at selv når skatteetaten har en forventning om hva enkelte inntektsgrupper burde oppgi på ligningen sin og justerer kontrollraten deretter, så vil enkelte inntektsgrupper allikevel unndra seg skatt. Dette kan indikere at det vil være en forskjell på hvordan ulike inntektsgrupper vil opptre innenfor skattesystemet og bruken av avskrekkingsvariablene derfor vil gi ulike resultater, omfanget av skattunndragelse blir mer usikkert. Hessing (1992) mener å finne at enkelte mennesker vil alltid være uærlige og derfor unndra seg skatt uavhengig av avskrekkingsvariablene. Alm et al. (1992)
foreslår at man vil ha mindre unndragelse i samfunnet enn hva forventetnytteteori predikerer fordi det er en tendens mot overvurdering av, eller overfølsomhet ovenfor risikoen for å bli tatt
og straffet. Disse resultatene sier at effekten av avskrekkingsvariablene ikke er så entydige som
forventetnytteteori predikerer og man vil få forskjellige effekter av dem ettersom hvem den enkelte skatteyter er. Empirien foreslår også andre variable som kan være signifikante i forhold til skatteadferd. Porcano (1988), rettferdighet og normer. Alm et al. (1992),
verdisetting av det offentlige godet en mottar for skattepengene. Wallschutsky (1984), hvor bra en følte seg behandlet av skattetaten. Sheffrin and Triest (1992), dannelse av normer. Alm et al. (1993),
medbestemmelsesrett og godkjenning av hvordan skattepengene ble brukt.
Tre modeller blir beskrevet:
Rettferdighet står sentralt i modellen til Bordignon (1993). Her vil da forventet økonomisk nytte av unndragelse kombineres med hvor rettferdig individet syntes det er å betale sin skatt, gitt hva
de andre skattebetalerne bidrar med for å finansiere det offentlige godet og den faktiske gjenytelsen man får fra staten. Her er ikke valget om skatteunndragelsen lenger en ren egoistisk avgjørelse. Denne modellen åpner for at det finnes skattytere som orienterer seg om hvorfor en betaler skatter og hva en forventer av staten for skattepengene sine. Den inkluderer også andres skatteyteres adferd som en variabel, men deres adferd er kun signifikant i forhold til at de bidrar med hva som ansees som rettferdig av individet. Vi har ennå en modell hvor individet står i sentrum upåvirket av samfunnets normer. Hvis individet syntes at skatten staten krever er
urettferdig i forhold til nevnte variable, vil det unndra seg skatt ved å maksimere forventet nytte så lenge avskrekkingsvariablene tillater det.
Erard and Feinstein (1994) anerkjenner i sin modell at individet ikke står alene upåvirket av handlingsmønstre i samfunnet. Den viser at skatteunndragelse er en avtagende funksjon av antall ærlige skatteytere i økonomien. Dette er en modell hvor normer kan ha en innvirkning på skatteadferd. Den sier allikevel ingenting om hvordan disse normene endres. Antall ærlige skatteytere er eksogene. Samtidig gir den også prediksjoner på ulik skatteadferd gitt andelen ærlige skattebetalere ettersom hvilken inntektsgruppe individet befinner seg i og hva slags inntektsfordeling denne gruppen har. Ved en lognormal inntektsfordeling vil skattunndragelse være større for de høyere inntektsgrupper. Modellen predikerer total skatteadferd i en populasjon ettersom antallet ærlige individer endres.
Eide (2003) er en dynamisk modell hvor individets adferd blant annet blir påvirket av normer. I denne modellen vil likevekten som beskriver omfanget av skatteunndragelse til en gitt tid være
en funksjon av moral og normer, så vel som individbaserte beslutningsvariable. Det vil være påvirkningsstyrken på parameterverdiene som avgjør hvilken gruppe skatteytere individet vil
tilhøre. Hvis skattunndragelse virker vanlig, vil dette virke normsvekkende på individet og det kan bli en potensiell skattunndrager. Hvorvidt det da vil unndra seg skatt kan avhenge av styrken til avskrekkingsvariablene. Hvis parameter verdiene antas å være i endring ettersom hendelser i samfunnet endres vil en likevekt, til enhver gitt tid, ha et skiftende antall skattunndragere i
økonomien. | nor |