| dc.description.abstract | I denne oppgaven ser vi på hvordan avkastningskrav blir påvirket av skattesystemer. Jeg operer med tre typer avkastningskrav. En type avkastningskrav er avkastningskravet uten skatt, dvs. vi er i en situasjon uten skatt. De to andre typene er i en situasjon med skatt, men der vi skiller mellom før skatt og etter skatt.
Ved å ta utgangspunkt i Capital Asset Pricing Model (CAPM) bestemmes avkastningskravet til et prosjekt i stor grad av β, der β uttrykker prosjektets risiko og bestemmes av i hvilken grad prosjektets avkastning varierer med markedsporteføljens avkastning. Når en bedrift skal bestemme om den skal investere i et prosjekt, er derfor β viktig. Lund (2002) har utarbeidet en modell som angir hvordan skattesystemene påvirker både β og skattekilen (γ) i ulik grad, der γ er en kile mellom situasjonen uten skatt og situasjonen før skatt for den inntekt som trengs for å dekke investeringskostnaden med et tillegg for risikofri rente. Jeg har benyttet denne teorien på alle EU-landene og Norge for å finne hvordan ett og samme prosjekt gir ulike avkastningskrav både før og etter skatt. Dette vil ha betydning for bedrifter som operer under forskjellige skattesystemer. Oppgaven kan dessuten være en hjelp til bedrifter til å treffe riktig investeringsbeslutning mht. skatt når det gjelder lokalisering av investeringen. EU er valgt fordi en stor andel av norske utenlandsinvesteringer foretas i disse landene.
Utgangspunktet er en norsk bedrift som er 100 % eid av investorer bosatt i Norge. Denne bedriften skal investere i et realprosjekt, der det er lik vekting mellom maskiner, bygninger og immaterielle rettigheter. Dette prosjektet kan gjennomføres i Norge eller hvilket som helst annet EU-land. Dersom det skal gjennomføres i et EU-land, opprettes det et datterselskap i vedkommende land. Overskuddet som oppnås skal hvert år overføres fra datterselskapet til morselskapet og skal videre distribueres som utbytte til de norske investorene. Investeringen finansieres delvis gjennom ny egenkapital fra investorene og delvis som lån. Prosjektet varer over flere år.
Før overskuddet kan deles ut til de norske investorene blir det beskattet i flere ledd. Først trekkes profittuavhengige og profittavhengige skatter av overskuddet. De profittuavhengige skattene er i stor grad eiendomsskatter på bygningene. Disse er små i de fleste land. De profittavhengige skattene består av to typer. Den ene typen er selskapsskatter som varierer mye mellom de ulike landene. Den andre typen er kildeskatter som er en skatt på utbyttet fra datterselskap (i kildelandet) til morselskap. Kildeskattene er regulert gjennom skatteavtaler og i mange tilfeller lik 0, men varierer opp mot 15 % på det meste for EU-landene.
Ved de nye reglene i skattereformen 2004 blir utbytteoverføringen fra datterselskapet til morselskapet ikke beskattet i Norge. Imidlertid blir utbyttet fra morselskapet til investorene i noen grad beskattet.
Investeringskostnadene blir skattemessig fordelt ut over flere år slik at man kostnadsfører anleggsmidlene gjennom flere år. Reglene for disse avskrivningene varierer en del fra land til land. I tillegg har mange land, spesielt de nye EU-landene, forskjellige investeringsinsentiver. Disse insentivene er blant annet at man får tilbakebetalt et skattebeløp lik en prosentvis andel av investeringskostnadene (skattekreditt), umiddelbare avskrivninger (som kommer i tillegg til senere avskrivninger eller reduserer senere avskrivninger) eller reduserte skattesatser. Det tas med inntil ett skatteinsentiv for hvert land i analysen.
Alle disse skattene og avskrivningsreglene påvirker både β og skattekilen γ slik at man får forskjellige β og γ alt ettersom hvilket land man investerer i. Avkastningskravet før skatt blir i sin helhet påvirket av skattesystemet gjennom γ. Etter skatt blir avkastningskravet påvirket bare av endret β, der β blir påvirket av skattesystemet delvis gjennom γ. Jeg har studert hvordan disse ulike skattesystemene påvirker β etter skatt og γ i ulik grad i 27 case. I de 27 casene har jeg variert prosjektlengden, egenkapitalen og lånets tilbakebetalingshastighet. Jeg har rangert landene etter gjennomsnittlige effekter på β og γ og etter gjennomsnittlig plassering i alle casene. I stor grad er det stabile rangeringer gjennom de ulike casene. Rangeringen er gjort både med og uten insentiver.
Jeg finner at nivået på profittavhengige skatter og avskrivninger har stor betydning for både β og γ. Disse kan være høye og varierer mye fra land til land slik at disse bør få stor oppmerksomhet når valg av lokaliseringsland skal finne sted. Også insentivene, spesielt høy skattekreditt, har stor effekt på β. Der det er høy skattekreditt, høy profittskatt og store avskrivningsmuligheter i kombinasjon med lave eiendomsskatter blir β lav. Det samme gjelder for γ, bortsett fra at profittavhengige skatter har motsatt virkning. Jeg finner at profittskattene ser ut til å ha størst virkning, spesielt siden de varierer mye. Men i de tilfeller der skattekreditt gis, vil dette kunne gi store utslag. De land med betydelig skattekreditt plasserer seg øverst i rangeringen når vi tar med insentiver både når det gjelder β og γ. Et eksempel viser at avkastningskravene varierer mye både før og etter skatt etter hvilket land det investeres i.
Egenkapitalandel har som kjent stor betydning på β, men jeg finner at også prosjektlengde og nedbetalingshastighet av lånet har en viss betydning på både β og γ. Spesielt har prosjektlengden betydning siden avskrivningene kan være ulik timet i landene. Betydningen av å ta hensyn til riktig case blir derfor viktig for en bedrift, siden β og til dels γ varierer mye med hvilke case som velges (og dermed også avkastningskravene).
Jeg finner at, med insentiver, er det de land som innrømmer skattekreditt av en viss betydning som kommer best ut. Lavest avkastningskrav før skatt må man ha i Ungarn, foran Italia og Frankrike. I disse landene blir også β etter skatt lavest. Dårligst ut når det gjelder avkastningskrav før skatt kommer land med lite betydningsfulle insentiver og høye profittskattesatser, som Spania, Østerrike og Portugal. Disse kommer imidlertid langt høyere opp på lista når det gjelder β. Uten insentiver kommer land med lav profittbeskatning best ut, som Litauen, Latvia og Slovakia. Med insentiver kom disse landene rangeringsmessig noe dårligere ut fordi de havnet etter landene som innrømmer skattekreditt. Et mønster er at de nye EU-landene kommer best ut når det gjelder γ. For de fleste land er rangeringen for både β og γ noenlunde stabil uansett om man tar med insentiver eller ikke, med et viktig unntak av de nevnte landene med høy skattekreditt (Frankrike, Italia og Ungarn) som kom dårlig ut uten insentiver (spesielt for γ), bortsett fra at Italia kom best ut ved betarangeringen uten insentiver. Dessuten kommer generelt landene med høy umiddelbar avskrivning rangeringsmessig bedre ut med insentiver når det gjelder γ.
Resultatene forutsetter imidlertid at teorien til Lund (2002) er sammenfallende med virkeligheten. Troverdigheten til resultatene ville vært betydelig styrket ved en empirisk undersøkelse som støttet teorien. | nor |