| dc.description.abstract | Denne hovedoppgaven omhandler sykefravær i helsesektoren. Bakgrunnen for valg av sektor er at helsesektoren har et forholdsvis høyt fravær. Etter SSB s inndeling av næringer har ansatte innenfor helse- og sosialtjenester det høyeste fraværet (SSB, 2003). De sysselsatte i denne næringen utgjør en stor andel av den totale arbeidsstyrken i Norge og deres fravær har dermed stor innvirkning på det totale sykefraværet.
Et unødvendig høyt fravær i denne sektoren, dvs. at en del av sykefraværet skyldes misbruk av trygdeordningen og/eller dårlig arbeidsmiljø, vil ikke bare påføre institusjonen og staten store utgifter, det vil også ha betydning for kvaliteten på tjenestene i virksomheten. Uten bruk av vikarer vil arbeidspresset på det resterende personellet bli større. De ansatte vil ha mindre tid til pasientene, og dermed blir kvaliteten på pleien/omsorgen dårligere. I tillegg kan det medføre at færre pasienter får behandling, med lengre ventelister som resultat. Dette vil ha innvirkning på sykefraværet også i andre sektorer. Hvis arbeidstakere blir gående og vente på behandling, vil det ta lengre tid før de kan komme seg tilbake på jobb.
Selv om det blir satt inn vikarer for de sykmeldte er det grunn til å tro at kvaliteten går ned. Det kan være vanskelig å erstatte den sykmeldte med tilsvarende kompetent arbeidskraft. I mange tilfeller har ikke en pleieassistent de samme forutsetningene til å gjøre en like god jobb som det en faglært helsearbeider vil ha. Hyppig bruk av vikarer vil også føre til mindre kontinuitet i behandlingen, noe som også kan være uheldig for pasientene. For mange pasienter er det slitsomt og stadig måtte forholde seg til nye pleiere.
På den andre side vil det ikke være heldig at enkelte går på jobb når helsa tilsier at man burde holde seg hjemme. Går man på jobb med influensa eller andre smittsomme sykdommer kan både kolleger og pasienter bli smittet. En syk arbeidstaker vil også kunne være mer tilbøyelig til å gjøre feil, som i enkelte tilfeller vil få alvorlige konsekvenser.
I første del av oppgaven omtaler jeg ulike årsaker til sykefravær ut i fra teori og tidligere empiriske undersøkelser. Senere belyser jeg sykefraværet i helsesektoren ved å koble ulike databaser ved hjelp av programpakkene SAS og STATA. Som økonometrisk metode bruker jeg en logit- modell.
I analysedelen ser jeg på sykepleiere og hjelpepleiere som jobber på sykehjem, sykehus, psykiatriske institusjoner og i hjemmetjenesten i årene 1993 til 2000. Her finner jeg at hjelpepleiere er mye mer utsatt for sykefravær enn sykepleiere. Det er også store forskjeller mellom institusjonstypene, pleiere på sykehjem og i hjemmetjenesten har det klart høyeste sykefraværet, mens pleiere på sykehus kommer best ut. Ser jeg på endringer i arbeidsledigheten blant sykepleiere og hjelpepleiere over tid, finner jeg ingen entydig sammenheng mellom sykefravær og arbeidsledighet. Pleiernes tilbøyelighet til å ta ut sykefravær øker for hvert år som går i hele perioden 1993 til 2000, mens arbeidsledigheten øker fra 1993 til 1995, for så å synke fra 1995 til 2000.
Arbeidsmiljø og økonomiske incentiver kan være faktorer som kan forklare variajonene i sykefravær mellom de ulike gruppene. Arbeidsmiljø er en faktor ledelsen og andre ansatte kan ha mulighet til å påvirke. At det er bra arbeidsmiljø på en arbeidsplass vil være til fordel for alle. Ikke bare kan det ha positiv innvirkning på sykefraværet, men det vil også bidra til at de ansatte gjør en bedre jobb. Arbeidsmiljø og skulk kan også ses i sammenheng. Sannsynligvis vil det være lettere for en ansatt å ta seg fri dersom han ikke trives på jobben. | nor |