| dc.description.abstract | I denne oppgaven tar jeg for meg hvilke faktorer som bestemmer arbeidstilbudet når svart arbeid er en mulighet. Hvorfor velger noen personer å arbeide svart, mens andre ser på skatteunndragelse som et alvorlig lovbrudd?
For å se nærmere på dette, har jeg fått tilgang på en spørreundersøkelse utført av MMI i 2003. I denne undersøkelsen ble det stilt en rekke spørsmål som omhandlet arbeidsmarkedet og skatteunndragelser; blant annet ble det spurt om man har arbeidet svart de siste 12 måneder, hva slags holdninger man har til det å unndra skatt og hva man tror er årsaken til slike unndragelser. På grunnlag av svarene oppgitt i undersøkelsen, kan jeg gi en analyse av svart og hvitt arbeidstilbud og drøfte hvilke faktorer som bestemmer disse størrelsene.
I modelleringen av arbeidstilbudet antar jeg at hvert enkelt individ står overfor en beslutning i to steg. Først bestemmer individet seg for om det vil arbeide svart eller hvitt. I tråd med økonomisk teori velges det alternativet som gir høyest nytte. Deretter avgjør individet hvor mange timer det ønsker å arbeide, gitt om det arbeides hvitt eller svart. Hvis individet har valgt å arbeide hvitt, er det klart at det har sagt fra seg muligheten til å arbeide svart. Er en uærlig strategi valgt, derimot, har individet mulighet til å dele arbeidstiden sin mellom hvitt og svart arbeid. Jeg bruker en nested multinomisk logit i modelleringen av arbeidstilbudet, og estimeringen skjer i statistikkprogrammet TSP. Videre bruker jeg modellen til å gi prediksjoner på arbeidstilbudet og forventet skatt.
Det er flere faktorer som i modellen antas å bestemme hvitt og svart arbeidstilbud. Individuelle preferanser over forbruk og fritid, og økonomiske variable som inntekt og skattesatser, har åpenbart virkning for hvor mye man ønsker å arbeide. I tillegg har egne og andres holdninger til skatteunndragelse, og hvilke muligheter hver enkelt har til å arbeide svart mye å si. Andre viktige faktorer er sannsynligheten for å bli oppdaget, bransjetilhørighet og sosiodemografiske kjennetegn som alder og kjønn.
De mest sentrale resultatene fra analysen er som følger:
- Bransjetilhørighet spiller en viktig rolle for tilbøyeligheten til å arbeide svart
- Jo mer sosialt akseptert skatteunndragelse er i samfunnet, desto større er sannsynligheten for at man selv velger å arbeide svart
- Hvitt arbeidstilbud blir forklart godt av modellen, mens modellen har en tendens til å overpredikere det svarte arbeidstilbudet
- De som arbeider svart, arbeider også mer hvitt
Det kan være interessant å se hva som skjer med arbeidstilbudet når skattestrukturen endres. Jeg utsetter individene i utvalget for en flat beskatning kombinert med et bunnfradrag, og resultatet blir en økning i det hvite og en reduksjon i det svarte arbeidstilbudet. Individene betaler med den nye skattestrukturen en lavere andel av inntekten i skatt, samtidig som marginalskatten synker, og begge deler reduserer incentivene til å unndra skatt.
Hvor viktig er det å ta hensyn til det svarte arbeidsmarkedet i generelle arbeidstilbudsanalyser? For å besvare dette spørsmålet, estimerer jeg modellen under antakelsen om at individene ikke lenger har mulighet til å arbeide svart. Ved å sammenligne de nye resultatene med de opprinnelige, finner jeg ingen informasjon av stor betydning. Dette kan tyde på at det ikke er nødvendig å ta hensyn til mulig skatteunndragelse i modelleringen av arbeidstilbudet, med mindre dette er av spesiell betydning for forskerens problemstilling. | nor |