Industribygg : en studie av nyinvesteringer i industribygg

Abstract

Oppgaven er skrevet med det formål å lage et prognoseverktøy for byggenæringen til å fremskrive nyinvesteringer i industribygg på tre års sikt. Initiativet til problemstillingen ligger hos forfatteren og Kjell Senneset i Byggenæringens Landsforening. Oppgaven er skrevet med råd og veiledning fra Erik Biørn ved Økonomisk Institutt ved Universtitetet i Oslo og Kjell Senneset i Byggenæringens Landsforening.

Oppgaven tar opp flere problemstillinger. Disse er som følger: - I hvilken grad kan en neoklassisk teori for beholdningsetterspørsel forklare de årlige igangsettingene i perioden 1986 -2002. - Hva kan vi si om modellens generaliserbarhet og pålitelighet for fremskrivninger i perioden 2003 – 2005. - Hvilke fremskrivninger følger for perioden 2003 – 2005. - Hvilken effekt har det på modellens prediksjoner og de beregnede beholdningstallene om man benytter en geometrisk eller en klokkeformet (weibull) overlevelsesfunksjon. - Hvordan er den empiriske sammenhengen mellom igangsetting og fullføring.

Oppgaven tar for seg to typer teori, en for beregning av beholdningen av industribygg, og en for etterspørsel etter nye industribygg. Teorien for beregning av beholdning dreier seg om egenskapene til overlevelsesfunksjonen og hvordan man kan løse problemer knyttet til manglende tidss erier. Til grunn for etterspørsel etter nye industribygg er det benyttet en neoklassisk modell for etterspørsel etter beholdning med tilpasningstregheter. Teorien for etterspurt beholdning hviler tungt på Erik Biørns ”Analyse av investeringsadferd: problemer, metoder og resultater”, utgitt ved Statistisk Sentralbyrå 1979. De empiriske testene av de teoretiske modellene er gjort ved hjelp av databehandlingsprogrammene Microsoft Excel og PcGive, mens data er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Det er kun benyttet årsdata i de empiriske testene.

Resultatene fra de økonometriske testene viser at modellen predikerer de årlige igangsettingene i perioden 1986 – 2002 forholdsvis godt med en R^2 på 0,91. Modellen treffer mindre godt i årene 1997 og 1998 og 2000.

For å teste generaliserbarheten er modellen forsøkt estimert for utvalgsperioden 1986 – 1999 for å se om de estimerte sammenhengene endrer seg nevneverdig. Koeffisientene viser seg og være stabile selv om tre år kuttes ut, og det må anses som positivt i forhold til fremskrivningsegenskapene. Fremskrivningene for 2000 – 2002 er noe i ustabile i forhold til et krav om prediksjon +/- 10 % av faktisk observerte igangsettinger. Det argumenteres ellers for at modellen slik den foreligger ikke bør generaliseres over veldig lange tidsperioder fordi den utelater en del viktige makroøkonomiske variabler som må antas å være i endring på lang sikt.

Det viser seg at valget av overlevelsesfunksjon har liten effekt på de predikerte igangsettingene, men at det har forholdsvis vesentlig effekt i beregningen av beholdningsnivået og den årlige avgangen.

Sammenhengen mellom igangsetting og fullføring er interessant i seg selv, men brukes også til å knytte igangsettingstallene til den neoklassiske teorien, der det i utgangspunktet er fullføringstall som inngår. Den empiriske testen viser at kun forrige periodes igangsetting har en signifikant koeffisient på fullføring. Resultatene tilsier at 95 % av det som igangsettes fullføres i den påfølgende perioden.

Til slutt i oppgaven oppsummeres en del videreutviklingsmuligheter for modellen. Det konkluderes samtidig med at modellen i sin nåværende form har nok forklaringskraft til å kunne være et bidrag i videre prognosearbeid for byggenæringen.