En samfunnsøkonomisk analyse av handel med bearbeidede landbruksvarer

Abstract

I denne oppgaven analyseres handelen med en gruppe bearbeidede landbruksvarer mellom Norge og EU, såkalte RÅK-varer, ved hjelp av en økonomisk modell. Den norske handelsbalansen med slike varer har fått en del negativ oppmerksomhet innenfor landbrukssektoren den siste tiden, og stadig flere bekymrer seg over den økende importen. Hovedformålet mitt med oppgaven er å finne mulige årsaker til hvorfor Norges totale importverdi med RÅK-varer fra EU er så mye større enn eksportverdien. Teorirammeverket som legges til grunn for oppgaven er hentet fra ny handelsteori, og modellen som anvendes tar for seg handel med differensierte produkter under monopolistiske konkurranseforhold. I modellen antas det at konsumentene har preferanser for variasjon og det oppstår handel med nærmest identiske varer mellom de to økonomiene fordi ingen av dem vil være tjent med å produsere alle produktvariantene som konsumentene ønsker. Dette skyldes at produsentenes ønske om å gi forbrukerne valgmuligheter må avveies mot ønske om å oppnå lave produksjonskostnader. Ifølge modellen kan det norske handelsunderskuddet på RÅK-varer forklares ved en kombinasjon av økt kjøpekraft og lavt antall produktvarianter, høye faste kostnader i Norge og høyere lønnskostnader i Norge. Økt produktmangfold i den norske RÅK-industrien vil ifølge modellen dempe noe av veksten på importetterspørselen fordi importproduktene vil inngå sjeldnere i konsumentenes «RÅK-handlekurv». Det er forhold på RÅK-markedet, eksempelvis høye faste kostnader, som avgjør hvilken økonomi som best tilfredstiller konsumentenes variasjonsbehov. Det kommer også frem at dersom norske RÅK-produsenter har en kostnadsulempe, som gir utslag i form av høyere priser på deres RÅK-varer, vil konsumet vris mot RÅK-varer produsert i EU.