Abstract
I oppgaven prøver jeg å finne straffetrusselens allmennpreventive virkning. Dette vill si at en økt sannsynlighet for å bli tatt etter å ha begått en kriminell handling vill redusere antall kriminell handlinger i samfunnet. For å finne denne effekten blir Arellano-Bond differanse GMM og Blundel-Bond system GMM brukt. I denne estimatoren bruker jeg arbeidsledighet, andel unge, inntektsgjennomsnitt og befolkningstetthet som eksogene instrumenter i tillegg til tilbakedaterte differanser av de endogene variablene oppklaringsandel og antall anmeldte lovbrudd per 1000.
Datasettet brukt er data for de relevante variablene for årene 1997-2009 for alle norske politidistrikter fra 2002. I 2001-2002 ble 54 politidistrikter slått sammen til 27 politidistrikter derfor ble for årene før 2002 politidistrikt dataene generert ved en summeringsprosess.
Det ble funnet en oppklaringselastisitet på 0,55 for totall antall lovbrudd i den foretrukne spesifiseringen mens elastisiteten for økonomiskkriminalitet var betydelig høyere mens den tilsvarende elastisiteten var betydelig mindre for volds kriminalitet.
In this thesis I try to find the general deterrence effect of the threat of punishment. This means that an increased likelihood of being caught after committing a crime would reduce the number of criminal acts in society. To determine this effect are Arellano-Bond difference GMM and Blundel-Bond GMM system used. In this estimator I use unemployment, the percentage of young people, income, and average population density as exogenous instruments in addition to lagged differences of the endogenous variables clear-up proportion and the number of reported crimes per 1,000.
The dataset used is the data for the relevant variables for the years 1997-2009 for all Norwegian police districts in 2002. In 2001-2002, 54 police districts merged into 27 police districts, therefore data were generated by a summation process for the years prior to 2002.
The clarification elasticity for total offences committed was found to be 0.55, while the elasticity of economic crime were significantly higher while the corresponding elasticity was significantly less for violent crimes.