| dc.description.abstract | Høsten 2002, da denne oppgaven ble påbegynt, var det en del oppmerksomhet i norske medier rundt at nordmenn kunne spare mye penger på egenimport av biler fra Sverige og Danmark. Oppgaven søker å kvantifisere omfanget av prisforskjeller på nye biler i Skandinavia i tidsperioden 1999-2002, samt studerer årsakene til varierende produsentpriser ved hjelp av regresjonsanalyse, der produsentpriser er definert som listepriser, eksklusiv avgifter. Analysen omfatter virkningene på produsentpris av følgende potensielle forklaringsfaktorer: Avgifter, valuta, BNP per capita, lokale kostnader og brukerkostnader. Beregningene er gjort ved hjelp av SPSS 11.0 for Windows.
En rekke akademiske studier har dokumentert betydelige og vedvarende prisforskjeller på biler i Europa. Norge inngår ikke i disse studiene, ettersom studiene stort sett sammenlikner prisforskjeller mellom EU-land. Degryse og Verboven (2000), som studerer prisforskjeller i tidsperioden 1993-2000 innen EU, dokumenterer at prisforskjellen mellom billigste og dyreste land for en gitt bilmodell i gjennomsnitt er på 33-39% (i forhold til gjennomsnittsprisen). Det relative standardavviket er i gjennomsnitt målt til å være 9-10%. Omfanget av prisforskjeller ser ikke ut til å avta over tid. Resultatene fra Degryse og Verboven (2000) peker i retning av at politiske tiltak som avgiftsharmonisering og stabilisering av valutakurser effektivt vil kunne begrense omfanget av systematiske prisforskjeller i det europeiske bilmarkedet. Det er slik at prisforskjeller oppstår i forbindelse med avgiftsforskjeller og valutakursfluktuasjoner i kombinasjon med incomple pass-through behaviour , som vil si at endringer i avgiftssatser og valutakurser ikke slår fullt ut i endrede konsumentpriser eller justeringer av lokale priser. Resultatene fra ulike studier tyder på at bedriftene i bilmarkedet priser biler lavere i land med forholdsvis høye avgifter. Spesielt blir Danmark trukket frem i denne sammenheng, fordi Danmark er blant de land i Europa med høyest bilbeskatning, samtidig som produsentprisene er forholdsmessig lave. Ulike studier trekker også frem lokale kostnader, tollsatser, merkepreferanser og ulik grad av konkurranse, i tillegg til avgifter og valuta, som relevante forklaringsfaktorer.
Oppgaven gir en oversikt over ulike forhold som har bidratt til markedssegmentering i det europeiske bilmarkedet, som er en forutsetning for opprettholdelse av prisforskjeller, og viser til at det europeiske bilmarkedet har gjennomgått en utvikling i retning av større integrasjon. Gruppefritaket, som blant annet legger visse restriksjoner på distribusjon av biler innenfor EØS-området, ble endret høsten 2002, og det forventes at de nye reglene på sikt vil skape større grad av konkurranse i markedet og redusere omfanget av prisforskjeller.
Oppgavens teoretiske del søker å forklare prisforskjeller ved hjelp av en oligopolmodell med Bertrand-konkurranse og differensierte produkter. Modellen identifiserer 4 faktorer som påvirker prisen på en bil: grensekostnader, priselastisiteter, markedsstørrelse og avgifter. Alternativt presenterer oppgaven en modell for monopolistisk konkurranse der antall bilmerker i likevekt blir endogent bestemt. I begge tilfeller vises at en økning i verdiavgifter gir lavere produsentpriser enn en tilsvarende økning i stykkavgifter. Den teoretiske analysen antyder at produsentprisene ikke bare avhenger av avgiftsnivået, men at det også spiller en rolle hvordan avgiftssystemet er utformet. Avgiftssystemet i Norge, som i høy grad er basert på stykkavgifter, vil eventuelt kunne være med på å forklare hvorfor produsentprisene i Norge er forholdsvis høye.
Den empiriske analysen gir et klart bilde av at prisene generelt er billigst i Danmark, etterfulgt av Sverige, og dyrest i Norge. Prisforskjellen mellom dyreste og billigste land for en gitt modell (i forhold til gjennomsnittsprisen) er i gjennomsnitt rundt 30%, mens det relative standardavviket for prisen på en gitt bilmodell i gjennomsnitt er på rundt 15-16%. Oppgaven gjør bruk av regresjonsanalyse for å estimere en prisrelasjon som kan forklare hvorfor produsentprisene på biler varierer mellom de skandinaviske landene. Resultatene fra andre studier, som studerer prisforskjeller i det europeiske bilmarkedet, og den teoretiske analysen, indikerer hvilke forklaringsfaktorer det vil være relevant å inkludere i analysen. En modell som inkluderer forklaringsvariablene avgifter, BNP per capita og valutakursendringer, ser ut til å være en forholdsvis god forklaringsmodell. Modellen forklarer hele 95,7% av variasjonen i produsentprisene og gir signifikante estimater for alle variablene unntatt stykkavgift. Spesielt er det interessant å merke seg at variasjon i BNP forklarer forholdsmessig mer enn variasjon i valutakurser, og at effekten av stykkavgift er ikke-signifikant. Resultatet antyder at de høye produsentprisene i Norge skyldes høy kjøpekraft og sterk krone, og ikke et avgiftssystem basert på stykkavgifter. Samtidig er det viktig å understreke at regresjonsanalysen bygger på en rekke forutsetninger som ikke nødvendigvis er oppfylt. Det kan være grunn til å tro at oppgavens resultater kan være påvirket av dette, og det synes derfor problematisk å trekke entydige konklusjoner. | nor |