| dc.description.abstract | Sammendrag:
Det nordiske kraftmarkedet forener ulike typer produksjonsteknologier. I Norge dominerer vannkraft (99%), i Sverige vannkraft (50%) og kjernekraft (44%), i Finland konvensjonelle varmekraftverk (50%) og kjernekraft (31%), i Danmark konvensjonell varmekraft (88%).
I det nordiske kraftmarkedet realiseres handelsfordeler gjennom utnyttelse av særtrekkene ved de ulike teknologiene. Import av kraft fra termiske kraftprodusenter gjør Norge bedre i stand til å dekke behovet for elektrisk kraft i perioder der etterspørselen er høy, men tilsiget av vann begrenset. Land som i hovedsak baserer seg på varmekraft, har muligheten til å importere kraft fra vannkraftprodusenter for å dekke topper i etterspørselen.
Videre reduserer et nordisk marked eventuelle problemer med sterk markedskonsentrasjon i de nasjonale markeder, og hjelper derfor til med å opprettholde konkurransen.
Spotprisen på elektrisk kraft fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I utgangspunktet fastsetter Nord Pool en systempris gjeldende for hele det nordiske markedet. Denne prisen kan imidlertid føre til et så sterkt press på overføring av kraft mellom ulike enspotområder at nettet ikke har kapasitet til å overføre all kraften. Resultatet blir et overskudd eller underskudd av kraft i deler av markedet. For å gjenopprette balansen mellom tilbud og etterspørsel skiller da Nord Pool ut to eller flere prisområder. Et prisområde kan bestå av ett eller flere elspot-områder. Det er i dag seks elspot-områder i Norden: Danmark Øst, Danmark Vest, Sør-Norge, Midt- og Nord-Norge, Sverige og Finland.
Når skrankene i overføringsnettet binder, oppstår det avgrensede relevante markeder. Prisområdene i Nord Pool er eksempler på slike markeder. I kapittel 2 presenteres tall for hvor hyppig ulike prisområder forekom i 2001. Hyppigheten vil variere fra år til år, men tallene viser at andelen av tiden for enkelte prisområder er så stor, at eventuelle konkurranseproblemer i et slikt avgrenset marked vil ha stor betydning.
I kapittel 3 drøftes sammenhengen mellom konsentrasjon og markedsmakt. I Cournot-Nash-modellen for kvantumskonkurranse gir likevektsløsningen følgende sammenheng mellom konsentrasjon og markedsmakt:
der er den såkalte Lernerindeksen på markedsmakt, er det vektede gjennomsnittet av marginalkostnadene til bedriftene ved likevektskvantaene. HHI er Herfindahl-Hirschman-indeksen, som er gitt ved summen av kvadratet av markedsandelene til tilbyderne i markedet.
Denne sammenhengen sier at jo større markedskonsentrasjonen er, desto større vil markedsmakten være, alt annet likt.
Denne sammenhengen må brukes med forsiktighet. I kapitlene 3.1.1 til 3.1.3 vises det til tre innvendinger mot modellen, som tilsier at HHI både kan overvurdere og undervurdere markedsmakten.
Med krysseie menes at én investor har eierandeler i to eller flere selskaper i samme marked (diversifisert eierskap), enten i form av å ha direkte eller indirekte eierandeler. Indirekte eierandeler kan skyldes at bedrifter i samme marked har eierandeler i hverandre. For enkelhets skyld kalles det første tilfellet med direkte eierandeler for diversifisert eierskap, mens sistnevnte tilfelle omtales krysseierskap, selv om begge er former for krysseie.
En investor antas å maksimere verdien av sin samlede portefølje av eierandeler i selskapene i samme marked. Selskaper i samme marked produserer substituerbare produkter, hvilket vil si at det er en positiv krysspriselastisitet mellom dem: Økt pris på produktet til ett selskap vil generere økt etterspørsel etter produktene til de andre selskapene. Investoren vil ta hensyn til denne positive eksterne effekten mellom selskapene som han har eierandeler i, hvilket gir ham økte incentiver til å ta høyere priser.
I 3.4 utledes en incentivjustert Herfindahl-Hirschman-indeks (HHIi). Det viser seg at sammenhengen mellom markedskonsentrasjon og markedsmakt fortsatt holder så fremt markedskonsentrasjonen beregnes etter HHIi:
der bns uttrykker den totale direkte og indirekte andel av selskap s som eies av selskap n, bnn er lik 1 pluss den indirekte egeneierandelen i selskap n, mn er markedsandelen til selskap n.
Incentivvirkningene av krysseierskap øker konsentrasjonsindeksen og dermed også markedsmakten til bedriftene i markedet.
Krysseierskap endrer ikke bare markedsaktørenes incentiver til å konkurrere, men gir også eieren innflytelse og kontroll over selskapet. Dette setter eieren i stand til å koordinere atferden til konkurrerende selskaper og således øke avkastningen av sin egen aksjeportefølje. Det antas at en eierandel på mer enn 50% gir eieren full kontroll over et selskap. Problemet er hvilken grad av kontroll en minoritetsandel gir.
Når dette spørsmålet skal besvares, er det nødvendig å skille mellom en eiers stemmevekt gitt ved aksjeandelen og hans stemmemakt. Stemmemakten kan angis ved hjelp av maktindekser. I 4.1 er det vist hvordan man regner ut såkalte Banzhaf maktindekser. Indeksen er basert på en tanke om at en eiers makt reflekterer hvor ofte han kan bruke sin stemmeandel til å endre en tapende koalisjon av stemmer til en vinnende.
Det er ingen klar sammenheng mellom eierandel og eiermakt. Makten vil avhenge av fordelingen av de andre eierandelene. Det kan vises at en liten eierandel både kan gi stor makt over selskapet (fordi eieren sitter på vippen ), og forsvinnende liten makt. I 4.1.2 blir det vist til en empirisk undersøkelse der det trekkes følgende konklusjoner:
· Der eierskapet er sterkt spredt, er også makten sterkt spredt.
· Der eierskapet er sterkt konsentrert, med en eierandel på over 40%, blir dette reflektert i maktindeksen.
· Det er mulig å finne mange tilfeller der en eierandel på mer enn 20% gir en maktindeks som ligger svært nær 1 (full kontroll).
Maktindekser kan være vanskelig å beregne. Spesielt ved indirekte eierskap er det nødvendig å vise aktsomhet for å få meningsfylte indekser.
I 4.3 utledes en incentiv- og kontrolljustert Herfindahl-Hirschman-indeks (HHIik). Det viser seg at sammenhengen mellom markedskonsentrasjon og markedsmakt fortsatt holder så fremt markedskonsentrasjonen beregnes etter HHIik:
der gmn uttrykker eier m s kontroll over selskap n, amn er eier m s eierandel i selskap n der det er tatt hensyn til både direkte og indirekte eierskap.
I kapittel 5 er det foretatt beregninger av de ulike variantene av Herfindahl-Hirschman-indeksen i ulike relevante markeder. Jeg har benyttet Excel til beregningene, som er oppsummert i tabell 23:
Tabell 23 HHI HHIi HHIik
Finland 1766 2037 3005
Norge 1634 1980 3318
Sverige 2893 2923 2988
Norden 892 989 1183
Tabellen illustrerer med all tydelighet at det er av stor betydning å ta hensyn til virkningene av krysseie når markedskonsentrasjonen skal beregnes. Gitt at sammenhengene mellom konsentrasjon og markedsmakt holder, vil en fordobling av Herfindahl-Hirschman-indeksen innebære en fordobling av Lerner-indeksen. Den største relative økningen i indeksen når det tas hensyn til de fulle virkningene av krysseie, er Norge, hvor HHIik er mer enn dobbelt så stor som HHI. Minst betydning har krysseie i Sverige hvor indeksen øker med en faktor på 1,03.
Tabellen viser videre at gitt den fulle effekten av krysseie i de nordiske relevante markeder er markedskonsentrasjonen meget høy i alle relevante markeder utenom Norden som helhet. Men også det nordiske markedet må betegnes som moderat konsentrert.
I kraftmarkedet finnes også en annen form for krysseie. Kraftselskaper eier i fellesskap kraftverk. I Sverige er alle de svenske kjernekraftverkene felleseid. Dette utgjør 44% av total produksjonskapasitet i Sverige. I Norge er 30 prosent av total produksjonskapasitet felleseid.
Betydningen av felleseide kraftverk er drøftet i kapittel 6. Jeg har foretatt beregninger av hvordan den incentiv- og krysseiejusterte indeksen ville bli om de felleseide kraftverkene ble behandlet som ethvert annet selskap.
Resultatet av de nye beregningene er at HHIik øker ytterligere i Sverige og Norge:
HHIik i Sverige øker fra 2988 til 3169.
HHIik i Norge øker fra 3318 til 3644.
Ut fra drøftelsen i denne oppgaven vil jeg trekke følgende policy-konklusjoner:
· Konkurransemyndighetene i Norden bør være meget restriktive med å godkjenne ytterligere eiermessig integrasjon mellom de største kraftprodusentene i Norden.
· Markedskonsentrasjonen i de nasjonale markedene er så sterk at mulighetene til å utøve betydelig markedsmakt må antas å være meget store.
· For å bedre konkurranseforholdene i de nasjonale markedene, bør myndighetene vurdere muligheter for å rydde opp i krysseierskapet. Særlig bør det være mulig å redusere det store omfanget av felleseide kraftverk. | nor |