Superbusser i Oslo

Abstract

Superbusser, på engelsk omtalt som bus rapid transit (BRT), er et forholdsmessig nytt kollektivsystem som blir vurdert som et rimelig og effektivt transporttiltak både i utviklings- og i industriland. Siden det er forventet stor befolkningsvekst i regionen Oslo og Akershus, vil transportsektoren ha en stor betydning for samfunnet i framtiden. I denne sammenhengen viser jeg til målsettinger som den norske regjeringen har med hensyn til kollektivtrafikk og miljø. Jeg undersøker under hvilke premisser superbusser kan være én av løsningene for å imøtekomme utfordringene og analyserer om BRT kan være et kollektivtiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Systemet blir ofte sammenlignet med skinnegående løsninger. Jeg velger derfor å sammenligne superbussløsningen med et trikkealternativ. Jeg undersøker virkninger på grunnlag av en eksisterende busslinje. Linje 31 i Oslo regnes som Norges mest trafikkerte busslinje, og det kan være aktuelt å erstatte deler av strekningen med trikk. Den er dermed et eksempel på en avveining mellom skinnegående kollektivtransport (LRT – light rail transit) og kollektivtransport på veg.

Jeg bruker nyttekostnadsanalyse som et økonomisk verktøy for å analysere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av begge prosjektene i forhold til et basisalternativ på grunnlag av dagens driftssystem. Den sentrale antakelsen i mine beregninger er imidlertid at passasjertallutviklingen er den samme i alle scenarioene (basisalternativet, BRT-løsningen og LRT-løsningen). Det har som konsekvens at tolkningen av mine funn er begrenset til effekter som selve systemene medfører (for eksempel færre kollektivkjøretøy i BRT- og LRT-alternativene enn i basisalternativet på grunn av større kapasiteter til BRT-busser og trikker). Effekter på kollektivandelen av total persontransport er dermed utelatt i analysen. Jeg beregner først nettonåverdien til hvert prosjekt under antakelsen om høye investeringskostnader og en lav kvoteprisbane. Deretter beregner jeg nettonåverdiene på grunnlag av en lavere diskonteringsrente for å illustrere konsekvensen av lavere avkastningskrav og en lavere prosjektrisiko. Til slutt foretar jeg beregninger basert på noe lavere investeringskostnader og en høy kvoteprisbane for å belyse betydningen til disse parameterne i avveiningen for eller imot et prosjekt. Utfallet er svært forskjellig og har til og med konsekvenser for lønnsomhetsvurderingen.

Begge transportalternativene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme i den første beregningen under de antakelsene jeg gjør. I den andre beregningen er superbusskonseptet et samfunnsøkonomisk lønnsomt kollektivtiltak. Jeg viser likevel mulige effekter av en variasjon i forutsetningene i oppsummeringen. Resultater kan avvike fra mine dersom sentrale antakelser endres eller analysen utvides.

Bus Rapid Transit (BRT) is a bus-based public-transport system. I do a cost-benefit analysis and compare this system to a Light Rail Transit (LRT) solution for the current bus line 31 (Snarøya - Grorud) in Oslo, Norway. Thesis language is Norwegian.