| dc.description.abstract | Tine-råmelk. Må ha det, bare må ha det!
Konkurranse og rammevilkår i meierisektoren.
I denne oppaven studeres konkurransebegrensende adferd og konkurranse- og velferdseffekter av slik adferd i konsummelkmarkedet. Begrepet konsummelk brukes i oppgaven som et samlebegrep på smakstilsatt drikkemelk (f. eks. sjokolademelk), ikke smakstilsatt drikkemelk (f. eks. lettmelk), smakstilsatt syrnet drikkemelk (f. eks. yoghurt) og ikke smakstilsatt syrnet drikkemelk (f. eks. kulturmelk). I konsummelkmarkedet møter Tine konkurranse fra Q-meieriene, som også er Tines eneste konkurrent i markedet for råmelk.
I 1920-30 årene førte utbedrede transport- og produksjonsforhold til økt konkurranse i meierisektoren. Den økte konkurransen førte til omsetningsproblemer og lavere priser. For å hjelpe på bøndenes situasjon ble det i 1931, gjennom vedtak av omsetningsloven, innført en omsetningsavgift på all omsetning av melk. Midlene fra omsetningsavgiften skulle brukes til å regulere omsetningen og utjevne prisen etter anvendelse. I 1943 ble levering utenfor meieriene forbudt og meierisektoren ble organisert som et selvregulerende samvirkemonopol.
I dag er det mulig for nye aktører å etablere seg og konkurrere med Tine (tidligere meierisamvirket), men Tine er fortsatt markedsregulator og sektoren er fortsatt regulert gjennom ordninger som er preget av at de i utgangspunktet skulle skape, regulere og opprettholde et monopol. Til tross for at det de seneste årene har vært gjort endringer på ordningene er det fortsatt vanskelig å etablere seg og tjene penger på å konkurrere med Tine. I følge Bergset m. fl. (2002) og Kavlikonsernets årsresultat 2002 har Q-meieriene siden de etablerte seg i konsummelkmarkedet i 2000 fortsatt til gode å gå med driftsoverskudd.
Det er uttrykt bekymring for at Tine gjennom sin rolle som markedsregulator har mulighet til å opptre konkurransehemmende. Johansen (2001) forteller blant annet at Tine gjennom sine kostnadsberegninger i prisutjevningsordningen kan øke sine konkurrenters kostnader, og dermed svekke deres konkurranseevne. I Nordahl (2002) påstås det at Tine gjør akkurat dette. Det hevdes videre at Tine øker Q-meierienes kostnader ved å transportere melken som leveres til Q-meieriene over markedsregulators forsyningsplikt unødvendig langt.
Tine har kontroll over det meste av råmelken som produseres i Norge. De er derfor, gjennom sin rolle som markedsregulator, blitt pålagt å forsyne uavhengige aktører med råmelk, slik at konkurranse i markedene for videreforedlede meieriprodukter blir mulig. Denne forsyningsplikten er imidlertid begrenset. Konkurransetilsynet uttrykker i deres høringsuttalelse i forbindelse med høring om ny markedsordning for melk 2002 bekymring rundt muligheten til reell konkurranse under dagens begrensede forsyningsplikt, og anbefaler derfor at forsyningsplikten skal gjøres uavkortet. I høringsuttalelsen gir de også uttrykk for at en eiermessig separasjon av Tine kan være den beste måten å sikre konkurranse på like vilkår i meierisektoren.
Oppgaven ser nærmere på de ovenfor nevnte problemene og analyserer konkurransebegrensende adferd og mulige konkurranse- og velferdsvirkninger av slik adferd i konsummelkmarkedet.
Mer konkret drøftes følgende problemstillinger:
- Hvordan kan konkurransen, markedslikevekten og velferden påvirkes av at Tines forsyningsplikt er begrenset?
- Kan Tine ha incentiver til å øke Q-meierienes kostnader? Hvordan vil konkurransen, markedslikevekten og velferden påvirkes dersom Tine har incentiver til å øke Q-meierienes kostnader?
- Hvis Tines adferd påvirker velferden i negativ retning, er det da mulig å oppnå en velferdsmessig bedre løsning gjennom å vertikalt separere Tine?
For å drøfte disse problemstillingene brukes en modell med et oppstrøms- og et nedstrømsmarked. I nedstrømsmarkedet (konsummelkmarkedet) er det duopol-konkurranse mellom Tine og Q-meieriene. For å produsere konsummelk trenger en råmelk. Begge aktørene i nedstrømsmarkedet er aktive i oppstrømsmarkedet (råmelkmarkedet), men Q-meieriene, selv om de har egne melkebønder, er allikevel avhengige av levering fra Tine. I tillegg til basismodellen settes det frem uttrykk for bøndenes profitt og konsumentoverskuddet. Summen av de ovenfor nevnte aktørenes profitt og konsumentoverskuddet representerer velferden i modellen.
I oppgaven diskuteres det hvordan en begrenset forsyningsplikt kan påvirke konkurransen, markedslikevekten og velferden. Analysen viser at Tine kan ha incentiver til å nekte Q-meieriene levering utover en utilstrekkelig forsyningsplikt. Når Tine ikke har incentiver til å levere utover en utilstrekkelig forsyningsplikt vil Tines produksjon og profitt øke, mens Q-meierienes produksjon og profitt reduseres i forhold til tilfellet med tilstrekkelig forsyningsplikt. Når forsyningsplikten er utilstrekkelig og Tine ikke har incentiver til å levere mer enn de må, går det totale kvantumet ned og likevektsprisen opp. Analysen viser også at en utilstrekkelig forsyningsplikt fører til at velferden reduseres så lenge Tine ikke er tilstrekkelig mer effektiv enn Q-meieriene.
Det drøftes videre hvorvidt Tine vil ha incentiver til å øke Q-meierienes kostnader og hvilke virkninger en kostnadsøkende adferd vil ha på likevekten og velferden i markedet. Drøftingen viser at Tine under visse betingelser vil ha incentiver til å øke Q-meierienes kostnader. Når Tine har incentiver til å øke Q-meierienes kostnader øker Tines produksjon og profitt, mens Q-meierienes produksjon og profitt reduseres. Det totale kvantumet går ned, mens prisen går opp. Drøftingen viser også at velferden under visse betingelser reduseres hvis Tine øker Q-meierienes kostnader. Hvis Tine øker Q-meierienes kostnader vil velferden gå ned dersom Tine ikke er tilstrekkelig mer effektiv enn Q-meieriene.
Til slutt blir det diskutert hvordan en vertikal separasjon av Tine vil påvirke velferden. Analysen viser at en vertikal separasjon av Tine vil føre til at Tine råvare (den utseparerte oppstrømsaktøren) ikke vil ha incentiver til å øke Q-meierienes kostnader. Når Tine separeres vil Q-meierienes produksjon øke, mens Tine industris (den utseparerte nedstrømsaktørens) reduseres. Det er vanskelig å si hvordan en vertikal separasjon vil påvirke velferden. Velferdsvirkningen avhenger blant annet av to motstridende effekter. En positiv incentiveffekt, som kommer av at det utseparerte Tine råvare ikke har incentiver til å øke Q-meierienes kostnader, og en negativ dobbelmarginaliseringseffekt, som kommer av at det utseparerte Tine industri tilpasser seg en høyere marginalkostnad. Dersom det integrerte Tine i utgangspunktet ikke har incentiver til å øke Q-meierienes kostnader vil incentiveffekten forsvinne. Velferdsvirkningen avhenger også av hvem av nedstrømsaktørene som er mest effektive i produksjonen. Hvis Q-meieriene er mer effektive enn Tine vil det være større sannsynlighet for at velferdsvirkningen er positiv enn hvis Tine er mer effektiv enn Q-meieriene. | nor |