Abstract
Trond Erik Lunder
Direkte utenlandsinvesteringer til Mexico Konsekvenser av frihandelsavtalene
Sammendrag
Direkte utenlandsinvesteringer og regionale frihandelsavtaler er to fenomener i verdensøkonomien som har vokst betydelig i omfang de siste ti-femten årene. Mange u-land, som i perioder har vært svært skeptiske til disse konseptene, er også med i utviklingen, men ofte med et annet perspektiv enn det i-landene har. Direkte utenlandsinvesteringer (FDI) er investeringer forbundet med multinasjonale selskaper, investeringer over landegrensene hvor eierne ønsker en aktiv kontroll over bedriften man investerer i. Multinasjonale selskaper har vanligvis base i i-land, og det meste av deres investeringer går til andre i-land hvor de produserer og selger de samme produktene som i hjemlandet, såkalte horisontale investeringer. Horisontal produksjon er et alternativ til eksport, og motivet er vanligvis å unngå eksportrelaterte kostnader som toll, importkvoter eller transportkostnader. Selskaper som etablerer filialer i u-land, gjør dette i større grad for å utnytte lave produksjonskostnader, og produktene blir ofte eksportert istedenfor å bli solgt lokalt i vertslandet. Frihandelsavtaler har generelt vært inngått mellom land på samme utviklingsnivå, men den nye trenden er at det også foregår integrering mellom fattige og rike land. Utvidelsen av EU mot øst og NAFTA-avtalen mellom USA, Canada og Mexico er de mest omfattende eksemplene på denne utviklingen. Dette har gitt et økt fokus på hvilke konsekvenser slike avtaler har for handel og velferd , og det siste er at man også prøver å finne effekten avtalene har på FDI. Jeg presenterer noen teorier som jeg mener kan belyse sammenhengen mellom frihandelsavtaler og FDI. Teoriene fokuserer på ulike sider av problemstillingen og kan i så måte utfylle hverandre.
Det har vært en del empiriske undersøkelser av NAFTA-avtalens effekter både på handel og på direkte investeringer. Undersøkelsene av FDI tyder på at NAFTA har hatt en positiv effekt for Mexico i så måte . Men gjennom hvilke effekter har dette skjedd? Har Mexico blitt en bakvei til USAs markeder for alle som ikke har frihandelsavtale med USA? Har horisontale investeringer økt eller ikke? Waldkirch (2002) finner at avtalen hovedsakelig har økt FDI fra partnerlandene. USA er, og har alltid vært, Mexicos klart største partner både når det gjelder salg og investeringer.
Alle analysene jeg har sett av FDI til Mexico har benyttet seg av data for bilaterale strømmer eller beholdninger av direkte investeringer. Jeg har brukt tall bare for industrisektoren. Dette gir bedre mulighet til å analysere virkningene av frihandelsavtaler på lokaliseringen av industriproduksjon. Lokaliseringen av primærnæringer og tjenestesektoren bestemmes for en stor del av andre faktorer enn de som blir påvirket av integrering av markeder. Primærnæringer er avhengige av naturresurser, og tjenestesektoren er ofte avhengig geografisk nærhet til markedet som skal nås. Dessuten er industrisektoren mindre berørt av privatiseringsbølgen som særlig har gått over tjenestesektoren i Latin-Amerika på 1990-tallet. Disse privatiseringene kan det være vanskelige å finne data på, så jeg har ikke sett noen grundige analyser som har tatt hensyn til dem, men de gir utvilsomt en konsentrering av FDI-strømmer i tid.
Jeg bruker ikke investeringstall men salgstall for filialer av multinasjonale selskaper i Mexico. Salgstall vil indirekte reflektere investeringsvolumet. Dataene gir mulighet til å se i hvilke markeder disse filialene selger sine produkter, lokalt salg, eksport til eiernes hjemland eller eksport til resten av verden. Ved å bruke disse salgstallene ofrer jeg muligheten til å se på investeringer til Mexico fra flere land fordi jeg bare har tall for filialer av multinasjonale selskaper fra USA, men jeg vil bedre kunne kartlegge motivet bak investeringene. Horisontal produksjon selges vanligvis lokalt i landet hvor filialen ligger. Vertikal produksjon eksporteres ofte tilbake til selskapets hjemland eller til tredjeland. Når man reduserer handelsbarrierene mellom to land vil motivet for horisontale investeringer mellom disse også reduseres. Motivet for vertikale investeringer øker fordi det blir billigere å sende produktene mellom de ulike stadiene i produksjonsprosessen. Frihandelsavtaler inneholder i tillegg ofte felles regler for investeringer, patentrettigheter og lignende som kan ha en positiv effekt for begge typer av investeringer.
Med denne oppgaven ønsker jeg gjennom teori og empiri å finne ut hvordan Mexicos frihandelsavtaler, og spesielt NAFTA-avtalen, har påvirket direkte investeringer til landet, med særlig fokus på motivet bak investeringene. Jeg vil også se på om andre latinamerikanske land kan gjøre som Mexico har gjort. Bør de forsøke å knytte seg opp mot USA, fortsette integreringsprosessen som foregår regionalt i Sør-Amerika og i Mellom-Amerika, eller bør de satse på planene om FTAA, en frihandelsblokk som omfatter hele kontinentet?
Kapittel 2 gir en beskrivelse av Mexicos økonomi de siste årene med spesielt fokus på handelsavtaler og andre faktorer som er avgjørende for FDI. Herunder kommer også regelverk for utenlandsk eierskap og eksportfremmende tiltak som Maquilasektoren. Kapittel 3 beskriver kort den økonomiske teorien rundt diskriminerende frihandelsavtaler, og WTOs regler for disse. I tillegg gis det en oversikt over frihandelsavtalene på det amerikanske kontinentet generelt, og Mexicos avtaler spesielt. I kapittel 4 defineres direkte utenlandsinvesteringer og det gis en beskrivelse av FDI til Latinamerikanske land de siste årene. Kapittel 5 presenterer de økonomiske teoriene for hvordan frihandelsavtalene kan påvirke FDI, og i kapittel 6 gjennomføres den empiriske undersøkelsen. Oppgaven konkluderes i kapittel 7.
Jeg finner at NAFTA sannsynligvis har gitt økning både i horisontal og vertikal FDI fra USA til Mexico, men at den geografiske beliggenheten og tidligere avtaler og industrifremmende tiltak også har vært viktige. Erfaringene fra Mexico og teorien jeg har presentert antyder at andre latinamerikanske land bør være nøye med hvilke land de velger som partnere til fremtidige frihandelsavtaler.
Alle analyser er gjennomført i SPSS 11.0 for Windows.