Arbeiderstyrte bedrifters finansiering

Abstract

Denne oppgaven behandler arbeiderstyrte bedrifters (AsBers) finansiering, og søker å besvare følgende spørsmål: Hvilke muligheter har bedriften til å skaffe til veie den nødvendige eksterne finansieringen? Hvilke muligheter for intern finansiering har en arbeiderstyrt bedrift? Hvordan bør de to kombineres, og hva vil det ha å si for hvordan arbeiderstyrte bedrifter fungerer? Spørsmålene besvares ved en gjennomgang av litteraturen på feltet, med enkelte forlengelser. Tradisjonelle kapitalstyrte bedrifter (KsBer) brukes som sammenligningsgrunnlag.

En gjennomgang av ulike måter å organisere AsBer på gis: Bedrifter med gratis medlemskap, med undergruppene ``rene leiefirma'' og ``bedrifter som eier kapital'' studeres først. Det konkluderes med at første undergruppe ikke er en egnet organisasjonsform på grunn av manglende insentiv til vedlikehold av utstyr og problemer med å framskaffe særlig firmaspesfikk kapital når firmaet kan forventes å opptre opportunistisk. Andre undergruppe vises å underinvestere, primært fordi medlemmer som forventer å forlate bedriften før hele gevinsten av en investering realiseres, vil kreve høy og rask avkastning for å ønske investeringer. Bedrifter med omsettelige medlemskap undersøkes. Disse vises å unngå flere av problemene som tradisjonelt har blitt tilskrevet AsBer. Det argumenteres for at medlemskapsmarkedene vil vise alvorlig markedssvikt, men at dette likevel utgjør en foretrukken organisasjonsform.

Videre studeres AsBers mulighet til å oppnå finansiering via eksterne kilder og egne medlemmer. Det argumenteres for at en AsB ikke har mulighet til å skaffe seg den nødvendige eksterne finansieringen via eksterne aksjeeiere, siden disse ikke kan garanteres tilstrekkelig utbytte når arbeiderne har styringsretten. Ellers har AsBer samme muligheter som en KsB til ekstern finansiering. Det vesentlige hinderet er at arbeiderne må investere en sum selv, for å gi långiver et signal om at de selv har tro på bedriften og for å sikre insentivene til høy innsats. Siden arbeidere har mindre formue og er mer risikoaverse enn kapitaleierne, kan det være vanskeligere for AsBene og få reist nok egenkapital til å utløse lånetilgang. Dette er det mest sentrale problemet for AsBers finansiering. Det er også en kostnad forbundet med egenkapitalen som reises, fordi arbeiderne blir eksponert for risiko når de investerer både human- og finanskapitalen sin i én bedrift.

Enkelte forhold taler for at det kan være lettere å få lån for en AsB. Eierne vil ønske et risikonivå som samsvarer bedre med kreditors ønsker enn tilfellet i en KsB. Siden konkurskostnadene på arbeidernes hånd kun tas hensyn til i AsBene, vil deres eiere ha større kostnader enn KsBene eiere ved konkurs. De vil da ha et sterkere insentiv til å hindre mislighold. Gitt at medlemmene bidrar med egenkapital, er det liten grunn til å tro at AsBer vil ha store problemer med å få lånefinansiering.

På grunn av risikoeksponeringen ved en ikke-diversifisert portefølje bør medlemmene investere den minimale summen som gjør AsB-formen holdbar. Resten av formuen sin bør de plassere mindre risikabelt. Den enkleste måten å reise mer kapital fra medlemmene når bedriften er i normal drift, er ved å holde tilbake deler av overskuddet. %Blir som en emisjon.

I løpet av oppgaven identifiseres flere forhold som bestemmer hvor store de finansieringsrelaterte problemene til en AsB kan forventes å være.

The thesis treats issues concerning the financing of labor managed firms (LMFs), seeking to give answers to the following questions: What opportunities do LMFs have to raise the necessary external finance? What opportunities do LMFs have for raising finance internally? How should the two be combined, and what implications do the solution have for the organization of the LMF? The questions are answered through a survey of the literature, with some extensions. Traditional firms are used for comparison.